Kan vi bygge sølekjøkken / pallelek selv?

Hei,

Vi har en aktiv foreldregruppe i barnehagen vår som ønsker å kunne lage og sette opp et sølekjøkken inne i barnehagen av rustfritt stål. Skjønner at det ikke må være skarpe stålkanter, eller treverk som kan gi flis i fingeren, eller at noen kan sette fast fingre eller hodet på noe vis. Vi må også dekke det til når frosten kommer så ikke noen setter fast tunga på metallet. Og at vi må bruke skruer og ikke spiker.

Hvordan stiller dere dere til det, hva er evt lovverk og er det noe bestemte hensyn vi må tenke på? Og hvilke krav har dere for at det skal bli godkjent?

Med vennlig hilsen
Ragnfrid Xxxxxxx
Virksomhetsleder/Styrer
Axxxxxxx barnehage

—————

Hei, - og så bra at dere vil skape noe gøy – og det er fult mulig å lage sjøl.

Du har mange poeng her som vi kontrollerer, så det virker som du har litt oversikt på det viktigste. Det er bra. Lovverket er det samme som for alt annet lekeplassutstyr / virksomheten som du kan lese om på sidene HER. Når det gjelder oss så godkjenner ikke vi noe som helst. Ingen gjør det - fordi det ikke finnes noen godkjenningsordning på dette området. Vi påviser avvik fra regler og krav som andre har laget og som vi kan og/eller er sertifisert på. Så ift å beskrive hva som må være i orden for ikke å få avvik så er svaret «hele regelboka».  Og noen tips i tillegg til det du selv beskriver ift det vi vanligvis finner:

• Løst – kan velte eller flyttes på

• Klemfare i dører og andre bevegelige elementer

• Skarpe kanter i slukene om innmaten er tatt vekk fra (ristene)

• Klatrebart og mulighet for høye fall over 100 og/eller uegnet underlag / for lite areal med underlag

• Gir tilgang til andre områder / høyere områder – som f.eks. tak på bod som det står inntil, åpninger i utvendig trapp som går over osv.

Tips: ift frostfare så kan metall gjerne overmales med klar eller farget lakk – som Bengalakk eller liknende. 
Det krever noe påfyll ift slitasje og vedlikehold av at det dekker, så farget lakk er en fordel ift å se når o9g hvor lakken forsvinner – og om det er tildekket kan det bukes hele året. Samtidig er det lurt å risikovurdere dette med frostfare - søk det opp i søkefeltet rett over ord-mosaikken på venstre side av nettsiden.

Håper dette hjelper – og lykke til 😊

Kattedritt i sanden!

Hei, vi sliter med kattedritt i sandbassengene og sandkassene på lekeplassene våre. Har dere noe tips om hva vi kan gjøre for å forhindre både tiss og bæsj fra dyr?
mvh
Fredrik J. Laxxxxx
for xxxxxxxxxxxxxx borettslag

—————

Dette er et kjent problem mange steder og ikke alltid så lett å bli kvitt når dyrene først har vennet seg til å gå dit for å gjøre sitt fornødne. Det blir litt lettere å finne gode løsninger om vi forstår hvorfor dyrene graver når de skal gjøre fra seg. De gjør det fordi de vil skjule sine spor av sikkerhetsmessige årsaker – og da er det å noe som er lett å grave i en stor fordel.  At dyr i enkelte situasjoner gjør det motsatte – markerer revir og legger igjen visittkort ved å urinere er noe annet.
Så det å ikke tilby et attraktivt materiale kan om ikke løse det, i alle fall bidra langt på vei. 

Holde katter borte fra hele lekeområder:
Om området er gjerdet inn og benyttes av dyre eiere til å slippe dyret løs fordi da kan de ikke stikke av (ja en del gjør taktisk dette i barnehager osv!) så sett opp skilt på porten, og følg opp på annen måte om nødvendig med vakthold eller annet.

Cayennepepper har iht noen tilbakemeldinger og det vi har lest vist seg på ha en god effekt en del steder. En er avhengig av å strø det utenfor gjerdet til barnehagen / lekeplassen så barn ikke får det på hendene og så i øynene osv. Regn og tidens tann svekker "beskyttelsen" så dette må fornyes jevnlig.
Pepper rapporteres og å ha en viss effekt.

Sandkasser (til å leke i)
Nett – såkalte kattenett kan brukes på sandkasser. Presenninger likeså.  Noen har laget store lokk. Ut over det er det lite en kan foreta seg. Sanden må jo ha en attraktiv bygge kvalitet – og det samsvarer ofte med det katter foretrekker.

Fallunderlag under lekeplassutstyr
Ift å sikre sand som benyttes som fallunderlag er tildekking lite hensiktsmessig da det forhindrer bruken fordi støtdempingen svekkes. 
Jord og gress er greit opp til fallhøyde 100 og det er ikke katter veldig happy med når de har andre valg. Så for lekeapparater med lavere fallhøydene kan det benyttes.
En del forteller at da byttet til grovt fallunderlag med korn størrelser over 0,5 cm så forsvant kattene. D\s kornstørrelse 0,6-0,8.  Grov furu bark i str 4-8 (8 er max) og kutterflis mellom 2-3 (3 er max) har og vist ganske god effekt.
Ut over det er det syntetiske underlag som vil forhindre dyrs adferd.

Vi kjenner og til at barnehager o.a. har etablert egne katte toaletter der de tilbyr katter den beste løsningen. Kattene trekker da i stede dit. Dette krever at en følger opp daglig og holder det attraktivt.  Det må og sikres slik at ikke barn kommer inn i dette.

Lykke til!

Hvilke regler gjelder for ballbinger, skate o.l. når den er finansiert med tippemidler og samlokalisert med en skole?

Vi får jevnlig henvendelser om regelverk rundt andre typer utstyr som skate og ballbinger:

Viser til rapport fra deres siste besøk. Leverandøren Xxxxxxx mener at ballbingen er klassifisert som et nærmiljøanlegg og at reglene da anlegget ble levert tilsa at anlegget godkjenner alle krav til et nærmiljøanlegg. De sier dette ikke har tilbakevirkende kraft. De har levert 300 like ballbinger i hele landet.

Hva mener dere til dette svaret?

Xxxxx Xxxxxx
Xxxxx Kommune
Enhetsleder
——

Hei, vi er en idrettsforening som ligger samlokalisert med uteområdet på en skole som har lekeplassutstyr. Vi har bl.a en ballbinge på den siden av idrettshallen som vender mot skolen som er et slags fellesprosjekt mellom FAU, skolen, kommunen og oss. Skolen og FAU har også skate-ting o.a. der. Det er vi som har asnvaret for bingen og vedlikeholdet ettersom det er vi som organiserte opsetting gjennnom dugnad og nærmiljømiddler osv.
Leverandøren sier at vi skal følge kravene i regelverket for nærmiljøanlegg som vi fikk tippemidler gjennom og også sikkerhetskravene som står beskrevet i medfølgende dokumenter som fulgte utstyret. Vi finner ikke så mye der om regler ift sikkerhet osv og lurer på om dere vet noe om hvilke krav og regler som gjelder for en ballbinge. Har skolen også et ansvar ?

Takknemlig for svar!
Bjarne Bxxxxxxx

xxxxxx idrettsforening

—————

Svar:
Hei, dette er det en del som kontakter oss om etterhvert og vi ser at det trengs et grundig svar. Kan hende er det også nyttig for noen leverandører.

Det korte svaret er at iht bl.a. produktkontrolloven skal alle produkter tilfredsstille gjeldende produkt standarder for produktet + lover og forskrifter. Standard for ballbinger kom i 2007, ble revidert i ny versjon i 2010. Skate ble revidert siste gang i 2019. Brorparten av disse handler om sikkerhetskrav ift bruk mht utforming, konstruksjoner og ofte noe om FDV (Forvaltning, Drift og Vedlikehold)

Alle produkter har krav til seg ved produktkontrolloven uansett finansiering, eierform osv . Les gjerne produktkontrolloven ved lenke øverst til høyre i siden HER. Hvem som har ansvar er som oftest knyttet til produsenten / leverandøren mht selve produktet, monteringsanvisning osv, grunneieren (der produktet står), eieren av utstyret (den som kjøpte det), de som monterer og de som drifter (FDV) - og da ift at de oppgaver de utfører opprettholder sikkerhetsegenskapene til produktet og heller ikke skaper nye avvik fra krav.

Gjennom EØS / EU - samarbeidet skal Norge ratifisere (godkjenne/akseptere) det meste av regelverket i EU. Dette gjelder også produkt standarder. I standardene står det normalt i forordet når de skal gjelde fra, også i Norge. Standarder finnes etterhvert for mange av de aktivitets elementene som står ute til offentlig og felles bruk. Ikke bare lekeplassutstyr. Ballbinger, skate, parkour, treningsutstyr, målbur, basketstativ osv er noen av de. Det er helt sentralt at produkter kontrollers etter sine standarder.

Produktkontrolloven beskriver ansvaret ift produkter og tjenester. Kort fortalt så er det alle som har noe med produktet å gjøre fra produsent til eier og vedlikeholder. Det betyr at produsenter har hatt dette ansvaret hele tiden - og da selvfølgelig også iht standardene etter at de er ratifisert i Norge. Når det gjelder produktsikkerhet så er det tillagt Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap - DSB. Deres samfunnsoppdrag kan du lese mer om HER.
I DSB’s veilederen til sports og fritidsprodukter publisert i 2016 på www.dsb.no kan en bl.a. lese under punkt 2 at: ”En viktig del av aktsomhetsplikten er å vite hvilke krav som gjelder for et produkt. Internkontrollforskriften stiller også krav om at man må ha oversikt over hvilket regelverk og hvilke krav som gjelder for sin virksomhet. Det innebærer at produsenter, importører og distributører av sportsutstyr har plikt til på eget initiativ å sette seg inn i hvilke lover og regler som gjelder for deres produkter.”
De har og en veileder i internkontroll for importører fra 2013 - HER.

Dette betyr at aktørene er ansvarlige for å avklare hvilke regler som gjelder for de produktene de produserer, importerer og selger. Slik svarene fra leverandørene fremstår kan det synes som om de ikke har gjort de DSB beskriver tilstrekkelig aktsomt. Det hjelper ikke at de sier de har solgt mange hundre slike. Det gjør heller ansvaret deres mer omfangsrikt om det er slik at de har solgt produkter som ikke tilfredsstiller kravene i produktstandardene disse produktene skal samsvare med.

Standardene beskriver og stiller en rekke krav til produktet. Noe som i dette tilfellet betyr at utstyr som ballbinger, skate osv skal kontrolleres etter “sine” regler når de finnes, og ikke regler som gjelder andre produkter (som f.eks. reglene for lekeplassutstyr). Om vi påviser avvik fra standarden i ballbinger erfarer vi ofte slik som i spørsmålene over når eieren henvender seg til leverandøren med rapporten vi har levert….

Tilbakemeldinger fra Leverandører av ballbinger kan være forvirrende når de hevder at deres produkter er å betrakte som et nærmiljøanlegg og ikke lekeplassutstyr, og at det derfor er “reglene for nærmiljøanlegg” som gjelder, og ikke lekeplassregelverket. Dvs at det er feil å benytte lekeplassregelverket på andre typer utstyr som ballbinger. Det er både riktig, - og feil!

Hvilke regler gjelder for ballbinger?
Det er riktig at kravene til lekeplassutstyr beskrevet i standarden for lekeplass utstyr - EN-1176 - ikke gjelder for annet utstyr enn lekeplassutstyr. Unntaket kan dog være ytterligere krav i loven og lekeplass-forskriften for det som er laget for lek og aktivitet og som står i samlokasjon med lekeplassutstyr. Dvs at de står i umiddelbar nærhet og blir en naturlig del av det barn åpenbart vil inviteres til å benytte til leke og aktivitet. Produktene skal da tilfredsstille kravene i lov og forskrift dersom de er strengere enn i standarden. Standarden for ballbinger er en av de mest omfattende og strenge ift alle produktstandarder på ute-aktivitets utstyr vi kjenner til, så stort sett er det tilstrekkelig å hjemle i denne.
Vi ser og en utvekling i at standarder for andre typer utstyr som revideres får med regel-punkter om adskillelse fra lekeplassutstyr for å forhindre bruk av barn.

Det er feil at nærmiljøanlegg-regelverket beskriver noe ift produktsikkerhet. Det er, og beskriver reglene i en finansieringsordning! Det er villedende og feil når produsenter viser til reglene i en finansieringsordning som forsøk på svar og forklaring, og også for å søke å avvise påviste avvik fra produktsikkerhets kravene som gjelder for produktet. Da omgår de spørsmålet fullstendig, og svarer ikke på henvendelsen om avvikene i rapporten.
Det blir som å vise til finansieringen av en bygning ift tekniske krav til utførelse som brann og rømningsveier, styrkebergening og sikkerhetskravene til strømanlegget. Det henger altså ikke sammen.

Produsenters utsagn som eiere har sendt oss kan gi det inntrykk at de ikke har lest og forstått formålet med denne finansierings ordningen når de viser til nærmiljøregelverket - og det i sin tur på side 72 under punkt 9 Lovgiving viser til produktkontrolloven som del av regler og krav som kan være aktuelle, og derfor også skal etterleves ift produkter. Noe som igjen betyr at standarden for produktet gjelder fult ut. Innledende bestemmelser i punkt “1.1 Hjemmel og formål” er og svært tydelig på hva dette handler om; et regelverk for fordeling av spillemidler.

En mulig konsekvens av dette kan være at eiere av produkter sitter med ansvaret for en sikkerhets risiko i et produkt som skyldes at produsenten ikke har oppfylt krav ift sitt ansvar slik beskrevet over.
Det bør være rimelig klart hvordan dette må håndteres, og av hvem.
Du kan selv finne regelverket for nærmiljøanlegg ved å skrive “Nærmiljøanlegg” eller “Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet “ som det egentlig heter, i søkefeltet på siden HER.

Litt mer om hvordan dette henger sammen.
Det er Produktkontrolloven som under “Definisjoner” i §2a ledd 7 som beskriver standardene sin gyldighet,
§3 beskriver (aktsomhets) pliktene til produsenter og importører, og
§3b beskriver kravene til at produkter skal samsvare med sikkerhets kravene i produktstandarder.

Hvorfor noen produsenter hevder at vår kontroll og rapport er iht reglene for lekeplassutstyr er feil og villedende. Vår kontroll utføres alltid sett opp mot gjeldende produktstandard for det angjeldende produktet. Det kan skyldes at rapporten (vår i allefall) ikke leses godt nok ift hvilket regelverk hjemlene i rapporten viser til - standarden for ballbinger. Hva andre aktører leverer kjenner vi ikke til, men vi vet at noen gjør slik produsenten hevder. Dvs at de kontrollerer og rapporterer iht regelverket for lekeplassutstyr. Samtidig kan svarene som kommer fra produsentene - ift å henvise til nærmiljøanlegg - tyde på at de kanskje ikke er kjent med at standarden finnes og gjelder i Norge for deres produkt. Om det stemmer er det bekymringsfullt og noe DSB bør bli gjort oppmerksomme på av eiere som oppdager dette.

De sikkerhetskravene som beskrives i standarden til ballbinger o.a. type utstyr er mye “hentet” fra lekeplass standarden, og f.eks. ballbingestandarden går en del lengre i å stille krav til bl.a. målbur ift nettene, basket, ping pong, klatrebarhet (målbur og gjerdene) og da krav til underlagt sett ift dette, også rundt hele ballbingen på samme måte som lekeplassutstyr standarden gjør. Dvs at om det oppmuntres til klatring (faktisk og i praksis) så skal fallunderlaget tilfredsstille samme krav som til lekeplassutstyr ift fallhøyder. Og særlig om fallhøyden er over 100. Uansett skal det ikke være betongkanter som gir redusert tilgang for rullestolbrukere og snublefare for andre. Fundamenter skal heller ikke ha oppstikkende skruer o.l. - verken innafor eller på utsiden.
Produkter med avvik fra krav i produktstandarder som var gjeldende på produksjons tidspunktet bør ikke en eier akseptere uten videre. Uansett kan det være bra at produsentene gjøres oppmerksomme på disse forholdene. For det kan se ut som ikke alle er oppmerksomme på dette og ansvaret som følger med det. Da kan du som produkt eier hjelpe til at dette blir bedre.

Om du ønsker å varsle myndighetene - dvs DSB - med en bekymringsmelding tar de gjerne imot det via sin nettside HER.

Nedenfor ser du en artikkel vi har hatt på trykk som berører dette.

Om dere fortsatt lurer på noe så ta kontakt.

Lykke til !

11/19 - Rev 06/22

Klikk HER for å lese hele artikkelen!

Kan dere anbefale leverandører?

Hei!  Vi måtte ta ned et huskestativ på lekeplassen i sommer da det var råte i treverket. Vi er på jakt etter nytt stativ. Vi må være nøye med sikkerheten, det er til lekeplassen til sameiet her.
Har dere noen å anbefale, hvor vi skal kjøpe stativ med montering? Og hvordan skal vi kunne sikre oss at leveransen faktisk er godkjent slik at vi ikke får påpekt avvik ved kontroll av det?

Mvh
Ingrid xxxxxxxxxxxxxxx
xxxxxx

————— 

Hei,
Vi er en kunnskapsbedrift som leverer lekeplasskontroll, internkontrollsystem, kurs om regelverk, rådgiving, kurs osv.  For å være 100% uhildet anbefaler vi ikke noe som helst ift leverandører, salg, montering o.l. Men vi kan si noe om hvordanen sikrer seg ift en usikkerhet rundt om en leveranse faktisk holder mål. Og det uten å si noe som helt om noen konkret. Og det finnes ulike kvaliteter på leveranser i denne bransjen som i alle andre.

Still krav til leverandørene at utstyret skal tilfredsstille alle relevante deler av EN-1176 i tillegg til Norsk lov og forskrift på området. At det er sertifisert etter sin relevante standard skal være en selvfølge. Dog er det ikke alltid slik at sertifiserte produkter faktisk samsvarer med karvene - se mer om det HER.

Gjør det alt skriftlig - det forplikter. Be om tilbud fra flere leverandører. Det finnes over 100 og mange selger utsyr fra ulike produseneter og derfor det samme.
Det er generelt et pris sensitivt marked da kundene som oftest er mer opptatt av pris en kvalitet. Og; pris og kvalitet henger ofte sammen slik som ellers i samfunnet. Det koster mer å ha ferdige fundamenter med stålbein opp fra underlaget og inn treverket enn å få rundstokk som støpe ned.

Om leverandøren skal/kan utføre montasje, legge underlag og gi en full pakke så kan dette være en fordel. En fordel ettersom dere har kun en part å forhode dere til og ikke kommer opp i problemer med at montøren skylder på produsenten og omvendt. Det hører vi oftere om enn en skulle tro - og da ender vanligvis eier opp med å betale selv.

Vær tydelig - og ha skriftlighet rundt dette. Vurder sterkt om dere vil holde igjen penger, eksempelvis 15-20% av leveransens verdi, frem til dere har hatt en uhildet tredjepartskontroll av en sertifisert inspektør. og det ikke er påvist noe avvik fra krav. Videre at dersom det er påpekt mangler ved kontrollen skal disse utbedres kostnadsfritt av leverandøren, uten ugrunnet opphold (juss begrep for “med en gang), og med en varig og tilfredsstillende løsning uten at det skapes nye avvik. 
For å sikre at utbedringen faktisk er utført iht kravene kan dere beskrive at dere vil ha en ny kontroll som leverandøren må betale. Dette fordi kostnaden knytter seg til påviste feil ved leveransen som etter avtalen skulle være feilfri. Alle kontrollene skal utføres av den dere velger og ikke leverandøren.
Og; dersom den nye kontrollen viser at det fortsatt er feil så må ny utbedring og kontroll utføres. Vi har erfart å utføre inntil 4 kontroller på samme utstyr i slike prosesser før det er i orden.
Har dere har avtale med noen sertifiserte som kontrollerer årlig så oppgi gjerne hvem det er og når de skal komme.

Beskriv en leveransetid og fremdriftsplan med milepæler ift hva som skal være ferdig og klart når.

Og igjen; Gjør alle avtaler skriftlig.

PS - ift husker har mange produsenter nå stativer som ikke er laget med tre ned i bakken – og derfor heller ikke råtner så lett / fort opp. 
Kan være lurt å vurdere denne typen.

Håper dette hjelper!

Revidert 04/20

Finnes det regler for selvlaget hinderløype i skogen som barn bruker?

Hei,

Noen ildsjeler i nabolaget har samlet inn penger og bygget en hinderløype i et skogholt i nærmiljøet tilpasset voksne.  De har brukt planker, bildekk, nett, tau og hengt opp noen gamle stiger (til armgang).

Det er jo i teorien et fint tiltak, men jeg synes det virker farlig, lite gjennomtenkt og litt i overkant «hjemmesnekret».

Jeg tenker at det bare er et spørsmål om tid før noen skader seg her, og da tenker jeg i første rekke på barn. Jeg tenker både på fall fra høye steder og kvelningsfare.

Hva gjør man?
Mvh, Ida xxxx  xxxxx

—————

Hei Ida,

Et hovedspørsmål er antagelig hvilket regelverk som vil gjelde her, og avhenger av hva man definerer dette som. 

Først og fremst definerer en ut fra det som er ment ift bruk, og antagelig også ift hvem som faktisk har tilgang og benytter dette. Ift din bekymring bør du nok ta kontakt med de som har bygget, grunneier, kommunen og også kanskje sende et spørsmål til DSB som har tilsynsansvaret ift dette. Det kan du gjøre til denne adressen: postmottak@dsb.no. Evt kan du sende inn en bekymringsmelding til myndighetene om dette - HER. Legg gjerne ved noen bilder osv.

Det er slik vi oppfatter reglene de som lager utstyr er som produsent å regne, og sammen med grunneieren er ansvarlig for sikkerheten ved de produktene de har laget og tilgjengelig gjort. Om barn leker med dette så bør en ta stilling til det ift den reelle bruken og regelverket for dette. 
En kan antagelig ikke fraskrive seg ansvar for produkter med bakgrunn i at det ikke er laget for barn dersom barn bruker det og det står fritt tilgjengelig.  Dette vil nok DSB kunne avklare for dere. 

Håper dette hjelper deg videre :-)

Revidert 04/20

Har sandkasser fallsone og krav til fallunderlag som annet lekeplassutstyr?

Hei,

Vi har avtale med dere.  Rapporten påviser dere asfalt som avvik fra forskriften rundt sandkassen.

Har hatt korrespondanse med leverandør av lekeplassutstyret som mener avviket dere beskrev i tilstandsrapport ikke er korrekt, med begrunnelse at innrammingen rundt sandkassen ikke skal klassifiseres som noe annet enn innramming (altså ikke en balanselek), og derved ikke møter krav om fallunderlag rundt. 
Kan dere hjelpe oss litt her med å forklare sammenhengen, og hva kan vi benytte som underlag?

mvh
Johannes xxxxxxxxxx
Txxxx Borettslag

Leverandøren skriver bl.a.;
"Grunnen er at kantinnramningen ikke er et lekeapparat men kun en innramming for å holde sanden på plass.  Slik jeg forstår rapporten betyr det at inspektøren regner alle innramminger som balanse element. Denne rapporten legger da til grunn at all innramming krever 1,5 meter sikkerhetssone. Det vil bety at alle som f.eks. legger rundstokk ol. som innramming ikke kan asfaltere inntil rundstokk. 
Det er ingen produsenter, montører eller inspektører meg bekjent som tolker reglen slik.  Det er helt riktig som du skriver at fallunderlag ikke kan være asfalt"

—————

Svar:
Vi forstår at dette kan være vanskelig å finne ut av, og vi mottar jevnlig henvendelser om sandkasser er å anse som lekeapparat og også ift balanselek. Det som beskrives fra leverandøren er ganske vanlig å hevde.

Hva er en sandkasse iht forskriften?
Er en sandkasse et lekeapparat, eller en "innramming som skal holde sanden på plass"?  
Forskriften definerer i §4 andre ledd hva som er et lekeplassutstyr, og som skal følge kravene.  Definisjonen på lekeplassutstyr er enkel og entydig. De fleste forstår at en sandkasse er noe “som er konstruert, produsert eller markedsført med den hensikt å bli installert på lekeplasser, med sikte på individuell eller kollektiv lek”.  
En sandkasse er et lekeapparat – pr definisjon. Vi kjenner og til at det blir hevdet at sandkasser er en innramming og ikke lekeapparat. Vi har derfor undersøkt dette. Svaret fra ansvarlig myndighet kan du lese via lenke nederst i svaret her.

Pga feil/ulik forståelse av dette tillegges her at inspektøren/rapporten mener at alle innramminger, som f.eks. innramming av fallunderlag rundt apparatene mot området for øvrig også er balanselek, og skal ha fallsone og støtflater.  Den sentrale forskjellen ligger i at sandkassekanten er lekeplassutstyr - etter definisjonen.  Innramminger er det ikke . De passer ikke inn i definisjonen. For virksomheter som ser at barn balanserer på andre elementer - som innramminger - med mulighet for uønskede hendelser og skader, så sier internkontrollforskriften en del om dette, og virksomheter er ikke nødvendigvis fritatt fra å vurdere dette.
Se også ansvarlig direktorat sitt svar på våre spørsmål om dette via lenke nederst i svaret.

§11 i forskriften beskriver kravet til fallunderlag.
Her har det skjedd endringer siden mars 2022. Les de ca midt ned på siden HER og se de i sammenheng med artikkelen for øvrig.

Hvilke typer underlag en kan bruke, størrelsen og fall-sonene beskrives i standarden. For standard utstyr iht del 1 skal dette være 150 cm alle veier ved fallhøyder (fra 0) opp til 150. Alle krav i standarden er gjeldende etter forskriftens §5, og kun så lenge forskriften ikke har strengere bestemmelser.  Forskriften har noen bestemmelser som er strengere, og §11 er et av dem.

Svaret på spørsmålet er altså ja.
Mange lekeplassutstyr har et grunnkrav på 1,5m ut til alle sider som skal ha underlag iht forskriften / standarden ift fallhøyden, og som skal være fri for hindringer som gjerder, stokker, parasollføtter osv. Les mer om det HER.
En sandkasse er normalt lavere enn 1 meter og da er gress og jord helt ok, uten stein og røtter - eller asfalt.

Hva har balansering med dette å gjøre og hvor står det om det?
Dette har sammenheng med §1 i forskriften.  Den sier at utstyret skal være sikkert også "slik det kan forventes at barn bruker det".  Hva er forventet bruk? Dette bør en kunne forvente at leverandører kjenner til.  Om en plasserer en type sandkassekant som en rekke bortover, eller en firkant på en gressplen uten sand i så vil alle som vet noe om barn og lek vite at den vil benyttes til å balansere på.
Utstyret vil også bli identifisert som en balanselek av de fleste. Denne “skjulte egenskapen” har selvfølgelig også sandkasser med sand i.  Forskriften er slik vi oppfatter det fokus på reell sikkerhet – ikke tenkt og avgrenset sikkerhet basert på ikke-barn’s meninger, eller hva de er vant til å se, som at sandkasser ofte har asfalt inntil. 
Det at man ofte ser det slik gjør det ikke mer lovlig av den grunn. Og om aktørene ikke har riktig kunnskap vil det kun bidra til at flere sandkasser også blir laget slik – som de har sett. Her har planleggere, leverandører og utførende på anlegg et ansvar s- også om å ha rett kunnskap. 
Og; vi tar med "balansefunksjonen" også på andre elementer det er naturlig å gjøre det. Som vannleks-renner og samlingssteder av stokker fordi vi ofte observerer at barn balanserer på dette – og følgelig at en bør kunne forvente dette. Etter forskriftens §1 skal det altså være trygt og sikkert da også.  Dvs fallunderlag og fallsoner som for annet utstyr.  Om vi ikke "ser" dette og viser det så utfører vi ikke tjenesten vi tilbyr.

Dette ser man overalt.
Ja, som leverandøren skriver så man ser dette mange steder. Det gjør det ikke mer riktig av den grunn. Om det er den erfaringen som danner grunnlaget for å mene dette, så er det kanskje ikke så rart at det fortsetter å lages slik heller. Og direktoratet kunne jo tillat seg å informere om det - f.eks. på sin hjemmeside dsb.no

Det er og viktig å understreke at vi ikke tar stilling til om reglene er gode eller dårlige, hensiktsmessige eller ikke osv. Vi gjør en jobb med å beskrive avvik ift et regelverk andre har laget –  og skal kunne forklare, redegjøre og dokumentere for dette. DSB har ansvaret for den forskriften vi snakker om.

Når vi erfarer at det er ulik informasjon eller oppfatning om noe, så søker vi å avklare det med DSB, og følger den veiledning og informasjon vi får derfra.

I 2016 bekreftet de skriftlig overfor oss at en sandkasse er å anse som et lekeplassutstyr iht forskriften, og at det også stilles krav til fallsone og fall underlag som for alt lekeplassutstyr. E-post korrespondansen kan sees i lenken nedenfor.

Det er eiere, leverandører og produsenter m.fl. sitt ansvar å sette seg inn i det regelverket som gjelder for virksomhetens drift. Lenker til de viktigste ift lekeplass finnes HER.

Ift fallunderlag så er jord og gress helt fint opp til fallhøyde på en meter. Du kan lese mer om det HER.

Mailkorrespondansen med DSB fra 2016

10/2019 - Rev 3/22

Hvilke materialer kan en benytte, og hvordan bør en bygge en sandkasse?

—————

Når det gjelder sandkasser for sandlek så er det greit ift miljø å benytte rein furu plank som toppbord, gjerne 11/2”x 6” eller mer. De er gode å sitte på og fine å bruke som «bakebord» for barna.
Der disse skjøtes i hjørner er det hensiktsmessig å sette på hjørne plater / sirkler f.eks. av vannfast kryssfiner / “fjøsplater” eller liknende for å holde toppbord sammen, forhindre at sprekker i hjørnene kan fange skolisser til barn som løper ut, og ikke minst ift at det kan være hyggelig for de som har tilsyn å ha noe å sitte på. 
Noen steder har vi sett slik laget i tykkere materialer eller at de er forhøyet – nesten som krakker.  Vurder da uansett fallhøyde og underlaget ift dette! 
Se svar ift sandkasser og støtflater/fallsoner, og les mer om soner og fallunderlag HER

For plank som går ned i bakken kan en gjerne benytte de nye trykkimpregnerte typene. Det er for så vidt ikke noe i veien for å benytte trykkimpregnert som toppbord heller, men det er tross alt en del kobber mm i dette.  Snø som legger seg på toppbord skal etter hva vi har hørt trekke til seg en del av «innholdet» i disse, og det spises ofte av små barn. Ellers er vanlig sunn fornuft ift avrunding av kanter lurt mht fliser osv.

Lykke til!

Revidert 04/20

Er det krav til innramminger av fallunderlag?

Hei,

Vi blir fortalt av leverandør av lekeplassutsyr at vi må ha tømmerstokk kanter rundt sandbassenegene som er fallunderlag. I styrte er det uenighet om dette stemmer og er et krav. Kantene er dyre og vi synes at de kanskje er unødvendige. Vi får jo langt mer for pengene om vi ikke kjøper slike.

Hva sier regelene om dette. Må vi ha inramminger av fallunderlaget?

mvh Jan Erik xxxxx
xxxxxx borettslag

—————

Hei,

Det er ingen krav til materialer ift innramminger av støtflater så lenge de ligger utenfor kravene til støtflater og fallsoner og ikke utgjør hindringer i fallsoner, med unntak av ulovlige impregneringer som kreosot, gjenbruk av trykkimpregnert CCA materiale m.fl.

En bør vurdere behov og hensiktsmessighet ift om de bør/skal stikke opp over underlaget, eller om de trengs i det hele tatt. Noen ganger ønsker man en glidende overgang og da kan en vurdere å droppe slikt helt, særlig der en benytter løsmasser mot gress/naturunderlag. En kan heller ha en svakt skrånende avslutning på utgravingen over en 0,5-1,0 meter videre utenfor krav-området og la barken, kutterflisen eller sanden «flyte» mer over i omkringliggende masser i denne “blandings-sonen”. Det vokser gress etc i slike overganger uansett. Så sparer enn samtidig alle kostnader ved dyre stokker som uansett vil begynne å råtne og krever å erstattes 😊

Andre steder ønsker enn en markant avgrensning, noen ganger med et innspringshinder, f.eks. rundt utstyr der en vil sikre at andre brukere som nærmer seg i det minste gjøres oppmerksom på at de nå beveger seg inn i fallsonen til et apparat de bør vær oppmerksomme på - som en karusell, stor høy vippe eller huske.Da kan det være en god ide med en kantavgrensing.

Kantavgrensing benyttes og ofte der en legger gummifliser som skal limes sammen osv. for å holde de sammen. Da bør kantarammen ligge noe lavere ned en mattene. Eller også kan en i stede velge plass støpte matter som ikke trenges å holdes sammen. Masser av fibertypen som fletter seg sammen viser seg da å holde langt bedre en de som er av granulat (små små kuler) som brekker oftere.

Les mer om krav til soner og type underlag HER

Revidert 10/19

Huske - hvordan avgjør man krav til fallunderlag? Hvordan regne ut fallhøyde på en huske.

Hei igjen, og takk for raskt svar tidligere denne uka!

Jeg har et nytt, kort spørsmål før helgen tar til. Hvilke krav er det til fallunderlag for husker? Har hvor "høyt" man kan komme i yttersving når man husker noe å si for hvilket fallunderlag som er egnet?

Vennlig hilsen, 
Marthe xxx xxxxxx
Landskapsarkitekt MNLA

—————

Hei, og takk for mailen.

Kravet til fallunderlag ift kvalitet osv bestemmes av fallhøyden. Det er fallhøyden som dimensjonerer som vi sier. Dvs at dess høyere enn faller fra des bedre og mer støtdepende må underlaget være - logisk nok.. For husker regnes den ut. 
En måler opphengets /«kjettingens» lengde – dvs fra kulelageret oppe under festet og ned til sitteflateten på setet -  i cm.  Dette målet deles på 2, og så legger en til høyden fra underlaget til sitteflaten - når husken henger i ro. Summen blir fallhøyden. Underlaget må altså minst tilfredstille kravene til denne fallhøyden.

Håper dette hjelper dere.
mvh
Lekeplasskontrollen

Hvem har ansvaret for regelverket som gjelder for lekeland? Og hvilke regler gjelder for hva?

Hei.

Vi ønsker årlig kontroll av installasjonene vi har i våre lekeland rundt omkring.  Har dere har mulighet til å hjelpe oss ut med dette, og hva legger dere til grunn for kontrollen?

Med vennlig hilsen
Ixxxx Xxxxxx
Xxxxxx Norge

— — — — —
SVAR:

Hei Irene,

Vi holder i al hovedsak på med utstyr som står ute. Regelmessig håndteres dette under DSB, og retter seg mot de som driver lekeland med lekeplassutstyr og fornøyelsesinnretninger. Se informasjons side om lekeland HER eller søk på «lekeland».  Vi har kontrollert en god del lekeland opp gjennom og har også flere typen «tivoli kunder» som benytter oss til å kontrollere alt aktivitetsutstyr ute, som vi kan reglene på.

Når det gjelder mer tivoli-ting som oppblåsbare hoppeslott (med vegger), Zip-lines, Klatreparker osv som ikke er lekeplasser/lekeplassutstyr så er det Statens jernbanetilsyn som “har” dette se www.sjt.no   De har ansvaret» og veiledningen for bl.a. Lov om fornøyelsesinnretninger (tivoliloven), og Forskrift om fornøyelsesinnretning (tivoliforskriften). Det finnes og standarder for fornøyelsesinnretninger og oppblåsbart lekeutstyr – NS-EN 13814 og NS-EN 14960.  Disse kan du kjøpe på www.standard.no

Vår kontroll er hovedskalig knyttet til det vi er sertifisert på; lekeplassutstyr etter standarden: EN-1176.  Svært ofte er det det som omfattes av del 10 i denne kalt «innelukket lekeutstyr». Det er ofte noen etasjer med netting inn-gjerdede rammer/rom med ulike veier og ganger, og med diverse aktiviteter og utfordringer barna kan benytte underveis.  Samtidig kan det og være helt vanlig lekeplassutstyr som vi også kontrollerer som husker, vipper, rutsjebaner osv.  Det er slik at hele regelverket for lekeplassutstyr gjelder inne – se forskriftens §§ 2-5 og 4-1.  Der noe mer uavklart om dette også gjelder for andre typer utsyr* som står inne.  Men hvorfor skulle en ønske ulik grad av sikkerhet inne enn ute?.

Vi kontrollere det aller meste av annet type ute-uteutstyr som står inne etter gjeldende produkt standarder for disse - som *målbur, ballbinger, parkour, treningsutstyr, bordtennis osv. Det er viktig å understreke at vi da kontrollerer ift regler for ustyret som står ute, og at vi ikke benytter inne regelverk. 

For å avklare hva vi kan hjelpe dere med og føler oss komfortable med å tilby

så hadde det vært fint om du kan beskrive litt rundt de ulike typer elementer som ønskes kontrollert. Legg gjerne ved bilder. For tilbud kan du så fylle ut skjema HER.

Du kan lese mer om hvilke regler som gjelder for hva og hvordan våre rapporter håndterer dette ift sertifiseringen vi har – HER.  Eller klikk i aktuelle ord i «ord-mosaikken» litt ned på venstre side – eller søk i søkefeltet.

Lykke til!

Oppdatert 02-21

Godkjent eller sertifisert lekeapparaet? Hvordan kan nytt utstyr ha avvik?

Hei, vi har fra leverandører av lekeplassutstyr fått forslag til godkjente lekeapparater til noen nye lekeplasser vi skal bygge.  På deres henvisning til hjemmesiden til de som er ansvarlige for dette i Norge - DSB - så bekreftes det at det ikke finnes noen godkjenningsordning for lekeapparater.  Hva er riktig, og hvordan kan da leverandører selge godkjent utstyr?  Og hvordan kan nytt utstyr ha avvik fra kravene?

mvh
Teknisk sjef
Paul Xxxxxxxxxxxxxxx
Xxxxxxxxx Kommune

—————

Hei, og takk for gode spørsmål. Beklager at svaret blir litt langt, for her er det noen sammenhenger som må belyses.

Når det gjelder sertifiserte produkter, så presenterer ofte lekeplass-bransjen produktene sine som "godkjent". Noe som antagelig ikke er ment å villede fra leverandørenes side, men heller et uttrykk som har festet seg over år ved bruk av det. 

En godkjenning er som oftest noe det offentlige utfører, eller noen ganger firmaer på vegne av det offentlige. Det er en sterk bekreftelse på et angitt nivå og en godkjenning har høy anseelse og troverdighet.  At offentlig transport som ferge, fly eller medisiner og helsepersonell er og skal være godkjent tar vi for gitt, og at det ikke er noe slingringsmonn ift krav, sikkerhet osv. Å si at noe er godkjent er i vår kultur sterkt og betryggende.

En sertifisering er ingen godkjenning.  Det er normalt utført av et firma, som en bør kunne forutsette er en uhildet tredjepart uten bindinger til produsenter. 
Sertifiserings firmaer utfører "kontroller" av produkter ift om de samsvarer med en standard for produktet. Dette er tjenester det konkurreres om fra de som utfører, og som det betales for.  Om sertifiserings firmaet finner at produktet samsvarer med produkt standarden så utstedes en samsvarserklæring, ofte kalt sertifikat. Antagelig fordi ordet sertifikat lyder bedre og mer seriøst enn f.eks. "samsvarserklæring som faktisk beskriver bedre hva det er. 

Noen hevder at sertifikatene har tatt hensyn til kravene i lover og forskrifter og risikovurderinger ift det som disse kan kreve - som i Norge. Det er ikke tilfelle da en kun kan sertifisere iht en standard. 
En standard er for øvrig en veileder ift hva som ansees godt nok for en produkttype, i en bransje eller marked. Standarden er ofte laget av produsentene selv, og er ikke lov og forskrift på produktområdet (i Norge).
I Norge har vi og lover og forskrifter som stiller en del strengere krav enn standarden - se f.eks. HER. Standarden er altså ikke tilstrekkelig dekkende ift alle Norske forhold, men for svært mange. Salgsleddene skal sette seg inn i disse reglene, informere om, og forholde seg til de. Se f.eks HER og HER.

I vårt arbeide med kontroll er det ikke sentralt om et produkt er sertifisert eller ikke. Om utstyret er helt nytt produsentlaget eller er et 25 år gammelt «hjemmelaget» et, så utfører vi kontrollen på samme måte og med samme blikk.

For de som skal kjøpe er sertifisering pr i dag den eneste tredjeparts-dokumentasjonen de kan få ift at utstyr skal samsvare med standarden som gjelder og da så nær opp til Norske krav som mulig.  Erfaring viser dessverre at sertifiserte produkter ikke alltid samsvarer med kravene de er sertifisert etter.   En del kan skyldes at ikke har satt seg inn i de Norske kravene som bl.a. frostfare og krav til støtflate på alt utstyr.  Også sandkasser o.a. utstyr som reelt brukes av barn på annen måte en tiltenkt som f.eks. balanselek - se forskriftens §1 om dette. Dette er de to områdene vi ser det oftest er "feil" ift Norsk forskrift fordi den er strengere mht dette en standarden.  
Det er en ganske omfattende informasjonsplikt på en rekke områder leverandører skal sørge for å informere om til de som ønsker å kjøpe produktene, og mange kan ha nytte av å sette seg bedre inn i hva lov, forskrifter og også standarden beskriver ift dette.

At det kan være avvik på produkter ift standarder de er sertifisert etter så erfarer vi at det som oftest skyldes en eller flere av følgende forhold:
1. At produktet er feilmontert.
2. Nye regler har kommet siden utstyret ble sertifisert.
3. At produktet er endret fra produsent etter sertifiseringen ble utført.
4. At de som har sertifisert produktet ikke har identifisere avviket.

En sertifisering fungerer dessverre ikke alltid slik den er ment; – å gi en slags type samsvarsgaranti ift at utstyret er iht de krav den er sjekket mot. Det er noen faktiske og praktiske forhold som må stemme hele veien for at resultatet skal bli slik. Sertifiseringsfirmaer kan selvfølgelig også gjøre feil - ingen er ufeilbarlig.  

Du kan du lese mer om dette på direktoratets hjemmeside HER. 

Ift det faktiske ansvaret med produktene i bruk, så er det hverken tillagt oss eller leverandøren – men eiere etter forskriftens § 16.Ettersyn og vedlikehold

"Den som anskaffer eller eier lekeplassutstyr er ansvarlig for jevnlig ettersyn og nødvendig vedlikehold, slik at utstyrets sikkerhetsegenskaper opprettholdes.»

Håper dette oppklarer!

Revidert 04/20

Må en kommune ha ekstern lekeplasskontroll?

Lurte på om dere kan svare på følgende som vi skal diskutere på et internt møte i ledelsen her.
Hva utfører dere ift lekeplasseiere sitt behov, og må en kommune eller eier av lekeplasser som velforeninger , grendelag osv ha dette?

mvh
Jxxxx Kxxxxxxx
Driftsleder
xxxx kommune

—————

Hei - Godt spørsmål.

Det er ift den økende kompleksiteten og kravene fra myndighetene at behovet for vår hjelp kommer inn.  Det er ikke noe i regelverket idag som sier at ikke «hvem som helst» kan utføre kontroller av lekeplasser og lage et internkontrollsystem. Dette gjelder for mange andre produktområder også.
Se bl.a. direktoratets FAQ side - HER ved «Hvilken rolle har lekeplasskontrollørene».  

Utfordringen er at den som utfører er ansvarlig. Da kommer nok usikkerhet inn. Kan en nok til å utføre og ta ansvaret for det, dersom noe skulle skje?

Eksempelvis kan du skifte bremseklosser på bilen selv.  Om bremsene skulle svikte og du påfører andre skade er du mye mer ansvarlig enn om bilverkstedet har utført jobben. 
Det blir litt på samme måte; mange føler at de ikke kan nok om dette til å kunne ta på seg oppgaver knyttet til dette regelverket. Hvilke regler som gjelder? - se øverst til høyre HER

Eksempelvis utførte vi en gang kontroll av flere 10-talls lekeplasser fordi en av huskene knakk under bruk, og de hadde hatt egen kontroll hver 6’te måned i over 15 år. Hva hadde skjedd?   Det viste seg at mange av huskene var dårlige, men årsaken til at de ikke hadde oppdaget råten i stativene, var at det ikke sto at de skulle sjekke for råte på kontrollisten.

Regelverket er blitt svært omfattende sammen med kravene til å dokumentere tilsyn og vedlikehold; at en gjennomfører og kan dokumentere riktige hyppigheter og kontrollpunkter for pålagte «oppgaver».  Virkeligheten er ofte slik at mange ikke har tid, mulighet, eller lyst til å tilegne seg tilstrekkelig kompetanse for dette.  Det har rett og slett utviklet seg til å bli spesialistarbeide som så mye annet.  Det er selvfølgelig opp til den enkelte å tilegne seg det nødvendige for å kunne håndtere dette praktisk ute. Det finnes og flere som tilbyr kurs og også personell sertifisering på standarden.

Håper dette avklarer.

Revidert 04/20

Må vi bytte sand i sandkassene?

Hei,
Vi er en velforening som lurer på hvilke regler som gjelder for skifte av sand i sandkasse. Vi har to sandkasser og har fått opplyst at sanden her bør skiftes ut annenhvert år. Sandkassene er ikke tildekket når de ikke er i bruk.

Spørsmålet er om det finnes regler og anbefalinger i forhold til dette. Bør all sanden som er der pr i dag graves ut først, eller holder det med det øverste laget?

Mvh
Sofia Hxxxxx
————— 

Hei,

Det var rart at noen sier det. Det finnes ingen andre regler enn sunn fornuft ift tilgroing, dyre ekskrementer o.a. som gjør at alle forstår at en bør skifte ut / fornye eller supplere med sand ift praktisk bruk og de naturlige vilkårene en sandkasse skal ha og fylle formålet.
Masser av knust stein egner seg svært dårlig da man blir sår på hender og føtter osv. Natursand i området 0- 0.6/0.8 med mye finstoff egner seg vanligvis godt. Vurder hvor mye som bør byttes ut. Ofte lurt å ta vekk det som må vekk først - da ser en hvor mye som må fylles i.

Om dere graver helt ned så kan det være lurt å legge duk nederst og stifte opp mot innsiden ift å unngå ugress osv

Håper dette hjelper deg.

Revidert 04/20

Hva avgjør om en lekeplass er Offentlig eller Privat? Hvem kan benytte lekeplasser i borettslag?

Hei
Dere hadde en befaring med påfølgende rapport hos oss i Sameiet NN. Vi har nå tatt denne videre med utbygger. 
Vi har en diskusjon om hvem som kan benytte lekeplassen i borettslaget. Noen mener at det er kun borettslaget fordi det er privat borettslag. Andre mener at det er å regne som offentlig. For å få dette punktet avklart internt og legge ballen død, hva er definisjon på offentlig lekeplass og hva er privat? Og hvorfor regnes vår som offentlig slik dere informerte om?

—————

Hei, og takk for spørsmålet.  
Dette følger av lov, forskrift, praksis i samfunnet, og bekreftes av svar på hjemmesiden til myndighetene. 
NB! - Vi må her ta forbehold om svaret ift at vi ikke er jurister. Vi svarer ut fra erfaring med regelverket og slik myndighetene har opplyst.  Vi anbefaler dere å avklare dette endelig med direktoratet ved å henvende dere til www.dsb.no

Produktkontrolloven er overordnet.  Hele loven er ganske kort og oversiktlig. Det sentrale ift det du spør om står nok i §1, 2 og 3,  og da antar vi at deres virksomhet er innenfor beskrivelsen av forbrukerprodukt og forbrukertjeneste. 
Du kan lese den - HER.

I Lekeplassforskriften, som som det ligger lenke til på sidene våre ute på høyre side under temaet "regelverk", vil du bli lenket til lekeplassforskriften. 
Under §4 - "definisjoner" vil du lese hva en lekeplass er i forskriftens betydning. Altså en definisjon på hva en lekeplass som skal oppfylle kravene i forskriften er, og som da også skal oppfylle kravene lov osv.
Det kan du lese - HER. 

Videre står det i §2 - 5 ledd under "Virkeområde" at:
"Forskriften omfatter lekeplassutstyr til kollektiv/felles bruk, uavhengig av hvor det er plassert."  se - HER.

Dette vil av noen kanskje kunne oppfattes uklart og være gråsoner mht hva som er "kollektivt/felles bruk". En leser kan oppfatter dette slik at deres lekeplass er tydelig avgrenset, avskjermet, plassert inne mellom boligblokkene, kjent i området for å være på privat område og ikke tilgjengelig for alle, i praksis heller ikke brukes av andre en dem, eller andre forhold som de oppfatter underbygger eller peker på at det er privat Vi erfarer ofte at sameier selv oppfatter at de "eier" grunnen og enhetene sine på et fellesområde ofte tror at deres lekeplass og fellesområder ikke er offentlig, og derfor ikke skal følge disse reglene.  Det er stort sett feil.
Privat betyr i all hovedsak inngjerdet egen hage.

Et typisk unntak og mulig gråsone er sameier der 1ste etasjene har inn-hekkede eller inngjerdede deler av fellesområdet utenfor sin terrasse, som de benytter som om de er privat. Hva som da avgjør er også vi usikre på. Så langt har vi oppfattet at så lenge disse ikke spesifikt er seksjonert til å tilhøre en leilighet så er de allikevel å betrakte som fellesareal. Ofte slik ettersom en eier da kan velge å lage en “aktivitetspark” som forstyrrer andre beboere og laget da ikke har noen gode reguleringsmulighet. Dette er noe jurister evt må svare på - for her strides de lærde.

I praksis, og også slik myndighetene har informert om dette, så har det vist seg at ALT som ikke er plassert i en privat hage, er innenfor forskriftens beskrivelsen, og skal etterkomme kravene i regelverket.  Likeså mye som barn kan benytte lekeplasser på skoler, i barnehager osv utenom åpningstidene, så er det og allmenngyldig innarbeidet og "kjent" i samfunnet at de kan benytte det som står på en campingplass, i et borettslag eller velforening.  Eksempelvis er det mange barnehager som drar på tur til lekeplasser i nærområdet som en aktivitet, være seg oppført i offentlig park, i et borettslag eller sameie. 

Det er heller ingen tradisjon i Norge for å avgrense eller begrense "utenforstående" fra å kunne benytte slike tilgjengelige anlegg.  Noe som naturlig også bunner i vår kultur om et stort fellesskap der vi deler, men og at det ikke er lett å praktisere noe ift å søke å ha kontroll / regulere dette.  For;
Hvem, og hvordan skal "noen" til enhver tid klare å sørge for å vite hvilke barn og voksne som hører til hvor, og er med hvem. Om de er på besøk hos andre beboere, venner av barn som bor der osv.  Det blir en umulig oppgave.

Selv om det nok kan synes ganske overkommelig i et tett lite sameie på noen svært få enheter, som i tillegg kan har en lite "inviterende" avgrensing mot resten av samfunnet ift at ingen søker seg dit.  
Å skille mellom denne typen, og andre virksomheter som kan ha 20 eller over 250 boenheter blir umulig. Ingen klarer å ha oversikt og tilsyn til enhver tid. Det er bl.a. derfor regelverket er utformet slik ift at det skal være trygt og sikkert om barn leker der uten tilsyn.

Det er altså ikke nødvendigvis hvordan man er organisert som avgrenser, men heller det forholdet at man er en virksomhet og også har og tilbyr til sitt fellesskap det som allmenheten ellers samtidig oppfatter er tilgjengelig produkter.  Ikke hva dere selv måtte mene om det.

På Hjemmesiden til DSB under FAQ er det og gitt noen svar når det gjelder ansvar og plikter, og faktisk også ift ansvar for velforeninger.  Se HER.

Håper dette avklarer i tilstrekkelig grad
Lykke til.

Revidert 04/21

Kan vi lage en treningspark selv?

Hei.
Jeg sitter i et velforening, som ønsker å lage en treningspark i boområdet vårt. Apparatene i slike parker er så dyre at det vil ta tid før vi får mange nok apparat til å fylle område. Derfor lurer vi på om vi selv kan supplere med noen egenproduserte apparater inntil vi får råd til å fullføre?    

Håper dere kan gi oss et svar.
Med vennlig hilsen Monica xxxxx
for xxxxxxxxxx Velforening

----

Hei, om det er rent treningsutstyr så er det egne krav til slike som beskrives i egen standard. Skal det stå alene uten tilknytting til en lekeplass så må det følge denne standarden som minstekrav. Står det sammen med annet utstyr, som lekeplassutstyr, og en bør forvente at barn leker med det bør en vurdere om ikke regelverket for lekeplassutstyr også bør gjelde. Ansvaret oppfattes ofte å være ift de en tilrettelegger for og ift de som faktisk benytter utstyret. Om Fastmontert utendørs treningsutstyr - som det heter - plasseres i en skolegård eller lignende er det rimelig å forvente at barn bruker det, og da bør det antagelig ha samme sikkerhet.

For lekeplasser som er offentlige tilgjengelige gjelder at de skal tilfredsstille de norske myndighetskravene, som du finner på høyre side HER.
Myndighetene svarer og på en del sentrale spørsmål – HER.

Det er ingenting i veien for å lage noe selv – og de må tilfredsstille samme de samme krav. Dere blir da som både produsent og eier å regne.

Ift underlag er det mye som kan benyttes. Sand, grus, bark, kutterflis og gummimatter – det avhenger av fallhøyden mht kvalitet, dybder og utstrekning av areal som skal ha dette ift de ulike apparatene. Ofte står det i informasjonen til leverandørene.  Du kan lese mer om det på vår side - HER

Jord og gress er ok opp til fallhøyde på 1 meter. 

Ift det meste av balanseringsutstyr og hinderløype så kan en unngå så å si de alle alvorligste farer ved å holde alt lavere enn 60cm og da kunne benytte jord/gress i en utstrekning på MINST 150 til alle sider. 
En hoved utfordring ift dette er at del-elementer enten må stå så tett at det er naturlig sammenheng mellom de for barn ved lek og bevegelse slik at de ikke utgjør hindringer i sonene til hverandre – dvs noe de kan falle på og skade seg på ved fall.  Eller også må de stå med minst 150 mellom hvert element slik at de er «selvstendige elementer» og da med delte fallsoner.  Dette forutsetter at det ikke er bevegelse i noen av elementene. Skulle det være slik kan det hende de må ha egne separate og udelte fallsoner.

Håper dette hjelper litt - lykke til!

Er det krav om kontroll av leikeplassen? Hvem er ansvarlig?

Hei, vi har flytta inn i eit nytt nabolag med eit felles uteareal med huske, sklie og sandkasse. Det er per d.d. 9 einebustadar med ei velforening. Dette utearealet er satt opp av utbyggar, etter krav frå kommunen. Kven har ansvar for uteområdet? Er det krav om kontroll av leikeplassen?
mvh
K.Berntsen
Xxxxxxxxxx Velforening

---

Svar:
Hei, i forhold til krav om kontroll så kan du lese mer fra DSB's sider HER.

Det er eier – antar at det her er styret i velforeningen og grunneier - som til enhver tid er ansvarlig for at lekeplassutstyr er iht krav – se lekeplassforskriften §16. Viktig at dere får avklart eierforholdet her

Hvor stor støtflate må det være ved fallhøyde på 200?

Hei
Har eit spørsmål frå ein av barnehagane mine det er som fyljer:
Kor mykje støtsand må det vera under/rundt ein klatrevegg der fallhøgda er 2 meter?

Venleg helsing
Ixxxx Kxxxx Fxxxx
Einingsleiar barnehage
Xxxxxxxx kommune

Hei Irene,
Ved fallhøyder inntil 2 meter er kravet i standarden EN1176 20cm pluss 10cm pga forskyving ved bruk - dvs 30.
Det forutsettes da at en følger standardens krav til fraksjoner / typer fallunderlag.  Minstekravet til utrekning - fra liv på apparatet - er 183,33 - i praksis 185 - alle veier. Også på baksiden dersom de kan klatre helt til toppen / over utstyret og falle ned der.

Du kan også lese mer utfyllende om dette HER

Lykke til.

Er det krav som sier noe om å snu fallsanden i løpet av et år?

Hei!

Vi har flere fallunderlagsområder som har fallsand. Denne skiftes ut ved behov, men jeg lurer på om det er noen krav eller forskrift som sier noe om å snu fallsanden i løpet av et år?

Kan ikke finne det på deres hjemmeside.

På forhånd takk for svar!

---

Hei, iht internkontrollforskriften så følger bla. at man skal ha et jevnt tilsyn og utføre nødvendig vedlikehold. 

Fallunderlag har ulike kvaliteter, og værforhold etc. kan utgjøre at noen steder må man etterse underlag oftere enn andre plasser.  Om fallsanden pakker seg, får utfellingslag eller blir hard, anbefaler vi at den snus og etterfylles - med lik masse - ved behov. Har dere store områder kan det være en ide å låne en jordfreser og deretter rake det på plass slik at dybden er iht krav.

Fallunderlag av løs masser skal være løse og myke!

Du kan se mer på våre hjemmesider HER.
Flere spørsmål og svar om dette finner du ved å klikke på ordet «fallunderlag» og andre passende for det du lurer på i "ordcollagen" som er til venstre på hovedsiden. Det er lenker til spørsmål og svar emner.

Kan vi bygge hinderløype m bildekk?

Hei.

Vi vurderer å sette opp en liten hinderløype av bildekk og traktordekk i barnehagen. Finnes det noen regler mot å bruke dekk til slikt i barnehagen? Giftstoffer eller noe sånt?

Tenker ikke på fallhøyder o.l. for den skal være lav.
Håper på svarJ

Mvh
Axxxxx Jxxxx
Styrer
Vxxxxx  barnehage

 —————

Hei, det finnes noen regler ift bildekk og innhold av asbest osv. Vi har mange barnehager i vår portefølje som bruker slike til ulike aktiviteter, og vi gir ingen avvik i våre rapporter så lenge disse tilfredsstiller øvrige krav i regelverket (eks. soner og støtflater/montering/plassering i forhold til andre elementer osv.).
Om dere skulle bruke så gamle dekk at de inneholder asbest, så er dekkene sjelden så slitt at dette er synlig. Dvs at det fortsatt er innpakket i gummien. Bildekk har blitt brukt som huskeseter i 10-tals vis av år - og mange gamle henger oppe enda - og ingen er blitt syke av de så vidt vi vet ;-) 

Eldre dekk har en del farlige tilsetningsstoffer osv i seg som kan være uheldige. Saken er vel at det er antagelig vanskelig at det er veldig farlig, uten at barna spiser dekkene …  Risikoen er antagelig liten. 
Vi har ikke hørt om skader eller liknende mht bildekk annet enn at barn har satt seg fast i huskeseter av dekk, eller at barn har skadet seg på utstikkende / skarpe korder på innsiden av dekk – og da er de vært gamle og slitt. Så bruk hele dekk.  Og sett de godt fast. Vi kjenner til at barn tar med seg dekk og lar de trille for egen vilje av sted - og det er ikke alltid like heldig for de som måtte komme i veien. Og gøy? - ja det er det nok.

Det beste er å benytte relativt nye dekk – dvs etter 2010 som er produsert i Europa av kjente merker.  Dekk produsert i Østen/Kina følger IKKE alltid de samme reglene!  Ta gjerne kontakt med miljødirektoratet, KLIF, dekkprodusentene osv for å avklare dette endelig.

Se også:
http://miljodirektoratet.no/no/Tema/?query=bildekk&q=bildekk
og kanskje:
http://www.miljodirektoratet.no/no/Nyheter/Nyheter/Old-klif/2006/Januar_2006/Kunstgressbaner_og_resirkulerte_bildekk/

Om miljøgifter - Her noe om dette fra 2010.

Håper dette avklarer noe for deg.

Revidert 04/20

Zipline / linebane -

Hei!    Vi ønsker svar på følgende spørsmål:

• Ved evt anskaffelse av Zipline - Taubane må, så lagt vi har lest oss til, fallunderlaget dekke minst 1.50 meter i alle retninger. Riktig?

• Kan gress brukes som fallunderlag når fallhøyden er mindre enn 1 meter?

• Finnes det regler for etablering av Zipline - Taubane i en skråning? Hvor bratt kan evt en skråning være?

Rolf Lein - Østbytunet behandlingssenter

—————

Hei, her er det mange egne regler så derfor kun kort de viktigste.

Det skal være minst 200 til sidene og videre fremover fra der setet kan gjøre et oppbremsingsutslag på 45 grader, og så kan det avsmales videre frem til en lengde på 200 ut over det maksimale “utslagpunktet”, med en bredde på 200.

Vi snakker om linebane på lekeplasser – zipline oppfattes å være mer noe ute i terrenget og kan ha egne regler for alt vi vet.  Gress og jord - uten steiner, røtter osv - er godt nok opp til fallhøyde på en meter.  Ift skråning så vet jeg ikke så mye om det. Dette har jo noe med farten å gjøre og også fallhøyden tenker jeg.  Farten på en linebane på en lekeplass skal ikke overstige 7 meter pr sekund - dvs 25,2km/t.

Om dette er noe en tar penger for å la brukere benytte og det er i en park eller liknende er det antagelig jernbanetilsynet som skal kunne svare på dette.

Lykke til

Revidert 04/20