Finnes det regler om stabbestein og annet barn leker med i borettslag, sameier osv

Hei,  vi er et sameie med en lekeplass og lurer på hvilke regler som gjelder?   Vi har og en del andre elementer omkring, både i tilknytting til lekeplassen og ellers, som barn leker med som stabbesteiner som skal hindre biler i å kjøre en del steder, le-vegger, gjerder, skur til søppel som det klatres på osv. Omfattes slike elementerav det samme regelverket når barna leker med de?
Hilsen

Arne K. xxxx
xxxx sameie

Svar:

Hei,

Det er flere forhold som kan få innvirkning  her. Reglene jeg siterer fra du bør sette deg inn i ift sammenhengen - se lenker øverst til høyre på siden HER.  Mitt svar er kun slik jeg oppfatter dette og ikke ment som noen fasit.

Det er DSB som har veiledningsansvaret for disse reglene.  Jeg anbefaler deg å ta kontakt med dem for en avklaring ift ansvaret og hva dere bør gjøre i denne konkrete situasjoner.  Det kan du gjøre til denne adressen: postmottak@dsb.no. Evt kan du sende inn en bekymringsmelding til de samme myndighetene om dette - HER. Send gjerne svaret du får til oss så inngår det i grunnlaget vårt for fremtidige spørsmål og svar.  Det videre er ikke noen fasit, men slik vi oppfatter regelverket ift dette.

Alle virksomheter skal ha et internkontrollsystem der alle «forhold» skal registreres og håndteres iht de samlede kravene for virksomhetens drift.  Heri ligger det et åpenbart ansvar.  Se bl.a. i §5 punkt 6; «…kartlegge farer og problemer og på denne bakgrunn vurdere risiko,..».
Jeg oppfatter at all aktivitet og beskaffenhet på virksomhetens eiendom, i anlegg, «ting», produkter og elementer – inkludert bilsperre-steiner - omfattes.  Alt som «tilbys» skal vurderes ift risiko slik det er tiltenkt brukt, og nok også slik det faktisk brukes dersom det er annerledes en tenkt. 

Formålene (§1) med reglene er at alle skal bidra til å redusere risiko for uønskede hendelser og skader i samfunnet - ellers ville vi ikke hatt dem.  Logisk nok.  Vi tenker at situasjoner som en erfarer, bør vite om eller forstå kan ha uønsket risiko ligger innenfor dette heller enn å mene at; "det er ikke laget for den typen bruk/aktivitet, så da gjelder ikke de reglene», og ved dette fraskrive seg ansvar.  Slike vurderinger skal kunne dokumenteres.  Ved et tilsyn fra DSB, eller ved en eventuell skade, så kan en vise at en har fulgt kravene.  Litt «better safe than sorry» - altså. 

Barn og unge er de mest uerfarne med å se og vurdere risiko, samtidig får de til det meste, utforsker mest osv og er derfor en utsatt gruppe for uønskede og uforutsette hendelser og skader.  Virksomheter med denne brukergruppen med elementer i tilknytting til tilrettelagde lekeplasser og aktivitetsområder som barn leker med gir antagelig et skjerpende aktsomhetsansvar enn for elementer som er "nede ved felles parkeringen". Bil sperre-steiner er i utgangspunktet ikke lekeapparater, og om virksomheten registrerer annerledes bruk og at aktiviteten kan ha uønsket risiko vil vi anta at ansvaret ved å «tilby» / tilgjengeliggjør slike er sentral i forhold til plikten til å begrense helseskade. 

Hvor langt dette ansvaret går ift konkrete situasjoner bør DSB som ansvarlig myndighet og veileder svare på.   Legg særlig merke til at virksomhetene selv skal identifisere «farer og problemer» og å «forebygge helseskade» (IK forskriften §5 og §1), eller å vurdere om «et produkt eller forbrukertjeneste kan medføre helseskade» (Produktkontroll-loven §1), og da ift hvem som bruker det og til hva (lek) – og også kanskje se det i sammenheng med Lekeplassforskriftens siste setnings-del i §1; «…, eller slik det kan forventes at barn bruker det». 

Det som erfares og oppleves som ugreit – ut fra sunn fornuft – bør en «ta opp» og vurdere. Det betyr ikke at en skal gjøre tiltak ift alt.  Det handler ofte om hva, hvem ift alder og kompetanse, hvordan det brukes, og omkringliggende forhold som underlag ved fall, biltrafikk og det man ellers ser som relevant ift «bruken» og situasjonen.

Konkret mulighet for tiltak. 
Ved en lekeplass er det lett å la slike klosse være både hensiktsmessige sperrer og klatre steiner samtidig, om de er lavere enn 100. Da kan de stå med jord og gress som underlag i en utstrekning på minst 150 alle veier. Dvs 150 i mellom hver stein, ikke 300. 

Hvor i regelverket står det om frostfare i bart metall?

Takk for rapporten og hyggelig samtale!
Fint om du sender over regelverket vi pratet om ift underlaget for å påpeke frostfare i metall.

Med vennlig hilsen
Trond Axxx xxxxx
Ordfører

—————

Svar:  Hei, regelen jeg viste til i standard 1176:2017 del 1, finnes i  punkt 4.1.1. ledde 7 - Materialer. Dette gjelder ved valg av materialer til lekeplassutstyr.  Der står det at:
«Valg av materialer skal være hensiktsmessig Der ekstreme klimatiske eller atmosfæriske forhold kan forventes. Forsiktighet / omtanke skal utvises der direkte hudkontakt bør forventes”
Tidligere sto det (som var en del mer konkret):
«I tilfeller der svært lave eller svært høye temperaturer kan forventes, skal materialer velges med omhu for å unngå eventuell skade ved direkte hudkontakt»

Uansett, og i Norge, så gjelder lekeplassforskriften på et overordnet lov-nivå over standarden og vi viser derfor også til den (i parentes) ved anføring for å vise hvor det står, når det står i flere relevante regelverk. Våre inspektører kan selv velge om de vil anføre slik, eller anføre det “omvendt”. Dvs med hovedvekt på forskriften og henvisning til standarden i (i parentes).

Forskriften kan du lese via lenken oppe til høyre i vår side HER - se § 6-5 om dette kravet.
Slik vi oppfatter dette, så siktes det til frostfare bart metall i vår klimasone og sidevangene på rutsjebanen dere har kjøpt er følgelig ikke iht kravene. De er i rustfritt utildekket stål.

Det er unntak i forskriften som en ser for skliflater i rutsjebaner.
Når vi påviser dette så må vi ta forbehold om at det kan være behandlet på en måte som forhindrer dette, og som ikke kan observeres ved kontrollen. Inspektørene gjør kun kontroll iht å se og kjenne.  Vi er samtidig opptatt av at dette hovedsakelig påvises der små barn har tilgang - dvs opp til 2-3 år.  

Hvorfor?  Fordi små barn blir redde når de setter fast tunga, og kan reagere med å rive seg løs - og det går ikke alltid like bra.  
Større barn er mer i “øve - prøve - feile - sjekke ut og lære fasen” i sin utvikling og forstår hva som skjer langt bedre - og ber om hjelp osv.  
Det gjelder altså å forstå formålet denne regelen har ut fra erfaring, kunnskap og sunn fornuft. Alle vet jo at barn før eller senere tester ut dette og at bart metall som finnes i grinder, gjerder, lysstolper osv brukes til dette - når de velger det.
Vi ser altså etter der barn ikke nødvendigvis velger dette - men er mer i det en kaller den orale fasen - dvs at de søker å finne ut av omgivelsene sine ved å smake på ting / putte ting i munnen osv. og som utviklingsmessig ansees å være i perioden 0-2 år.

Punktet i standarden “tenker” og på at utsyr kan bli veldig varmt og gi brannsår - som overopphetede rutsjebaner som står mot syd på skikkelig varme sommerdager.

Håper dette oppklarer og er til hjelp :-)

06-2017 - Revidert 04/20 JH