Må vi ha en sluttkontroll på nyanlegg?

Hei, vi skal igangsette et nytt prosjekt på et uteområde og lurer på om vi må ha en slags type slutt kontroll på dette når alt er satt opp. Dvs før det tas i bruk. Eller er det tilstrekkelig at utstyr er godkjent og satt opp riktig? Hvor står det evt at en skal ha slik kontroll, kan dere evt utføre det? Vi lurer og på hvilke regler som gjelder for utstyr som kanskje ikke er lekeplassutstyr som zip-line, ballbinger osv?

Hadde vært fint med svar på dette.
Mvh
pxxx H. Lxxxxxxx
xxxxxxxxxx.kommune

—————

Hei, det er flere som spør om dette og tilhørende.

Siste reviderte standarder for lekeplassutstyr (2017-2019), og andre typer aktivitetsutstyr som ballbinger, skate, parkour osv som i Norge bl.a. knyttes til lekeplassforskriften og produktkontrolloven samt er gyldige etter EU/EØS samarbeidet, legger til grunn at nye anlegg skal kontrolleres av sakkyndige (i Norge sertifisert / erfarent personell) før det tas i bruk.

Dere bør vurdere viktigheten av dette i et slikt prosjekt og hvem som skal ha ansvaret for at det utføres.  Mer og mer ser vi at dette legges til hoved entreprenørens ansvarsområde og inngår i anbud - og også noe vi har en god økning i ift hva vi utfører.

Samtidig er standarder ikke definert som lov, men en veileder ift hvordan “noe” minst bør og skal være ift å faktisk ivareta produktsikkerheten - dvs bruken og brukeren. Produktkontrolloven §3b, og lekeplass-forskriftens §5 gjentar det samme ift lekeplassutstyr, viser til at produkter som tilfredsstiller kravene i normer / standarder skal ansees sikre og oppfylle krav så lenge det ikke er noen “tilleggskrav” i lov/forskrift ut over det standarden beskriver.

Forskriften har noen tillegg ift lekeplassutstyr, og det er bruk av asfalt, fjell og betong o.l. som underlag når det er fallhøyder opp til der standarden setter grensen ved 60cm - skal risikovurderes. Bart metall skal ikke ha frostfare.

Hvordan dette juridisk faktisk henger sammen og “fungerer” må nok en jurist svare på.

Lykke til!

09-21 / Rev 05-22

Pålagt - må vi ha lekeplass?

Hei

Jeg bor i et lite frittstående borettslag med 24 enheter. Boligmassen er fredet og felles hagen i bakgården har en utarbeidet plan i samsvar med bygningenes historiske periode i samarbeid med kommune gartner og Riksantikvar. 

Mitt spørsmål er: Er vi lovpålagt å ha lekeplass?

Med nåværende EU forskrifter er det nærmest umulig å få til hos oss. 

Det er både barnehage og skole med lekeplass rett i nærheten. 

Mvh

Vibeke xxxxx.xxxxxx

—————

Hei, og takk for spørsmålet.

Vi kjenner ikke til noe påbud.
Og kommuner kan ha ulike regler, krav og lokale forskrifter på området. Særlig ift utbyggere o.a.
Hør med dem hva som gjelder.

Lykke til!

06-22

Kan vi benytte trampoliner på en lekeplass?

Hei!

Vi planlegger å kjøpe inn en trampoline som vi vil sette opp på lekeplassen vår. Men vi er litt usikre på regelverket og vil gjøre det riktig og forsvarlig. Håper dere kan hjelpe oss med det vi lurer på.

Trampolinen har vi tenkt til å grave ned, trenger vi fortsatt et sikkerhetsnett? Rundt trampolinen er det gress er det bra nok? Hvilke krav er det som må følges ift dette?

mvh
Mange innsendere

—————

Vi får mange spørsmål av denne typen fra borettslag, campingplasser, hoteller, private, leirsteder o.a. Reglene er like ift det som er offentlig tilgjengelige lekeplasser. Noen tar imidlertid betalt for tilgangen, som campingplasser. Andre har mer “lukkede” forhold for grupper osv som på leirsteder. Det kan hende svaret ikek er dekkende for disse.

Når vi snakker om trampoliner her så mener vi den typen som en finner i nesten annenhver hage i Norge. De “trampolinene” som er lekeplassutstyr kalles ikke trampoliner - faglig sett, men sprette-utstyr fra engelsk: bouncing equippment. Disse er normalt sertifisert etter standarden for lekeplassutstyr EN-1176 del 1, og har langt mindre sprette-effekt en det vi forbinder med den vanlige hage typen. Sprette utstyr (ikke trampoline) er altså tilpasset lekeplassbruk ift å ha vesentlig redusert trampoline-effekt, for å si det sånn.

Alt utstyr som skal stå offentlig tilgjengelig skal tilfredsstille sikkerhetskravene i produkt standarder og Norske krav som er sterkere enn disse om de finnes. Langt de fleste er derfor sertifisert etter den gjeldende produktstandard ift denne typen bruk – dvs være ment for offentlig bruk. Vi kjenner ikke til at det finnes noen for trampoliner ift offentlig bruk - som det spørres om. Den typen regnes som leker. Se mer om det på siden til direktoratet HER. Slike skal iht direktoratet for samfunnssikkerhet være sertifisert etter standarden EN 71-14. Den må en evt kjøpe.
Se og sikkerhetstips fra direktoratet HER.

Sjekk alltid hvilke krav og regler som gjelder for den bruken du skal benytte et produkt til som du vil tilby andre og ift der dere vil plassere det. Privat er som oftest ganske annerledes enn offentlig. Spør evt www.DSB.no

Det er en del kjente problemstillinger ift lekeplassregelverket når det gjelder trampoliner.  Bl.a. har sikkerhetsnett - antagelig pga slitasje og hull ført til en kjent tragisk ulykke - HER.

Produktkontrolloven beskriver kravene til sikre forbruker produkter og tjenester. Lekeplassforskriften er en forskrift som bl.a. er hjemlet i den, og lekeplassutstyr er iht §3 utstyr som er laget med hensikt å plasseres på lekeplasser for individuell eller kollektiv lek. Se og definisjonen på hva en lekeplass er. Forskriften viser til standard for lekeplassutstyr som retningsgivende minimumskrav (§5).
De fleste vil anse det rimelig å legge de samme sikkerhetskravene som gjelder for lekeplassutstyr også til grunn for vurdering av andre typer aktivitets utstyr som samlokaliseres med åpenbare lekeplassutstyr i den hensikt å tilby barn lek/bruk av disse, og særlig om det som er på en lekeplass. For: hva skal en eller benytte.

En bør logisk spørre seg: Hvorfor skal en tillate situasjoner, som i lekeplassutstyr ansees som alvorlige avvik, i andre utstyr som settes på lekeplassen for barn til å leke med med en begrunnelse i at det (kanskje) ikke er lekeplassutstyr pr definisjon. Og; - forstår barn forskjellen på disse produktene når de besøker lekeplassen - kanskje uten voksne?

Om en legger nevnte regelsett til grunn vil en ofte finne avvik ift åpningskravene for hektefarer for hals og hode (kvelningsfare) mellom fjærene til duken dersom rammen er høyere enn 60cm over underlaget.
Å grave ned trampolinen så høyden ned til bakken er under 60, for å unngå dette, kan gi nye problemstilling som klemfare under trampolineduken mot bakken ved bruk.
Om en graver en grop under, for å unngå nevnte klemfare, kan det gi muligheter for vannansamlinger under trampolinen som selvfølgelig kan gi risiko for drukning.  Lett skal det ikke være!

Det finnes imidlertid trampoliner som er laget for å installeres i flukt med bakken. Kanskje lurt å se på de i stede.
Og samtidig er dette kan hende heller ikke produktet en skal sette på en lekeplass - og få ansvar for noe en ikke ønsker.

Og til slutt - sørg for at trampolinen er godt forankret!
Sterk vind førte til en stygg hendelse for 2 10-årige barn der den ene fikk brudd i rygg, nakke, begge ankler mm i mars 2022. Og det til tross for at trampolinen var godt forankret - HER.

04-19 / R 05-22

Hva avgjør om en lekeplass er Offentlig eller Privat? Hvem kan benytte lekeplasser i borettslag?

Hei
Dere hadde en befaring med påfølgende rapport hos oss i Sameiet NN. Vi har nå tatt denne videre med utbygger. 
Vi har en diskusjon om hvem som kan benytte lekeplassen i borettslaget. Noen mener at det er kun borettslaget fordi det er privat borettslag. Andre mener at det er å regne som offentlig. For å få dette punktet avklart internt og legge ballen død, hva er definisjon på offentlig lekeplass og hva er privat? Og hvorfor regnes vår som offentlig slik dere informerte om?

—————

Hei, og takk for spørsmålet.  
Dette følger av lov, forskrift, praksis i samfunnet, og bekreftes av svar på hjemmesiden til myndighetene. 
NB! - Vi må her ta forbehold om svaret ift at vi ikke er jurister. Vi svarer ut fra erfaring med regelverket og slik myndighetene har opplyst.  Vi anbefaler dere å avklare dette endelig med direktoratet ved å henvende dere til www.dsb.no

Produktkontrolloven er overordnet.  Hele loven er ganske kort og oversiktlig. Det sentrale ift det du spør om står nok i §1, 2 og 3,  og da antar vi at deres virksomhet er innenfor beskrivelsen av forbrukerprodukt og forbrukertjeneste. 
Du kan lese den - HER.

I Lekeplassforskriften, som som det ligger lenke til på sidene våre ute på høyre side under temaet "regelverk", vil du bli lenket til lekeplassforskriften. 
Under §4 - "definisjoner" vil du lese hva en lekeplass er i forskriftens betydning. Altså en definisjon på hva en lekeplass som skal oppfylle kravene i forskriften er, og som da også skal oppfylle kravene lov osv.
Det kan du lese - HER. 

Videre står det i §2 - 5 ledd under "Virkeområde" at:
"Forskriften omfatter lekeplassutstyr til kollektiv/felles bruk, uavhengig av hvor det er plassert."  se - HER.

Dette vil av noen kanskje kunne oppfattes uklart og være gråsoner mht hva som er "kollektivt/felles bruk". En leser kan oppfatter dette slik at deres lekeplass er tydelig avgrenset, avskjermet, plassert inne mellom boligblokkene, kjent i området for å være på privat område og ikke tilgjengelig for alle, i praksis heller ikke brukes av andre en dem, eller andre forhold som de oppfatter underbygger eller peker på at det er privat Vi erfarer ofte at sameier selv oppfatter at de "eier" grunnen og enhetene sine på et fellesområde ofte tror at deres lekeplass og fellesområder ikke er offentlig, og derfor ikke skal følge disse reglene.  Det er stort sett feil.
Privat betyr i all hovedsak inngjerdet egen hage.

Et typisk unntak og mulig gråsone er sameier der 1ste etasjene har inn-hekkede eller inngjerdede deler av fellesområdet utenfor sin terrasse, som de benytter som om de er privat. Hva som da avgjør er også vi usikre på. Så langt har vi oppfattet at så lenge disse ikke spesifikt er seksjonert til å tilhøre en leilighet så er de allikevel å betrakte som fellesareal. Ofte slik ettersom en eier da kan velge å lage en “aktivitetspark” som forstyrrer andre beboere og laget da ikke har noen gode reguleringsmulighet. Dette er noe jurister evt må svare på - for her strides de lærde.

I praksis, og også slik myndighetene har informert om dette, så har det vist seg at ALT som ikke er plassert i en privat hage, er innenfor forskriftens beskrivelsen, og skal etterkomme kravene i regelverket.  Likeså mye som barn kan benytte lekeplasser på skoler, i barnehager osv utenom åpningstidene, så er det og allmenngyldig innarbeidet og "kjent" i samfunnet at de kan benytte det som står på en campingplass, i et borettslag eller velforening.  Eksempelvis er det mange barnehager som drar på tur til lekeplasser i nærområdet som en aktivitet, være seg oppført i offentlig park, i et borettslag eller sameie. 

Det er heller ingen tradisjon i Norge for å avgrense eller begrense "utenforstående" fra å kunne benytte slike tilgjengelige anlegg.  Noe som naturlig også bunner i vår kultur om et stort fellesskap der vi deler, men og at det ikke er lett å praktisere noe ift å søke å ha kontroll / regulere dette.  For;
Hvem, og hvordan skal "noen" til enhver tid klare å sørge for å vite hvilke barn og voksne som hører til hvor, og er med hvem. Om de er på besøk hos andre beboere, venner av barn som bor der osv.  Det blir en umulig oppgave.

Selv om det nok kan synes ganske overkommelig i et tett lite sameie på noen svært få enheter, som i tillegg kan har en lite "inviterende" avgrensing mot resten av samfunnet ift at ingen søker seg dit.  
Å skille mellom denne typen, og andre virksomheter som kan ha 20 eller over 250 boenheter blir umulig. Ingen klarer å ha oversikt og tilsyn til enhver tid. Det er bl.a. derfor regelverket er utformet slik ift at det skal være trygt og sikkert om barn leker der uten tilsyn.

Det er altså ikke nødvendigvis hvordan man er organisert som avgrenser, men heller det forholdet at man er en virksomhet og også har og tilbyr til sitt fellesskap det som allmenheten ellers samtidig oppfatter er tilgjengelig produkter.  Ikke hva dere selv måtte mene om det.

På Hjemmesiden til DSB under FAQ er det og gitt noen svar når det gjelder ansvar og plikter, og faktisk også ift ansvar for velforeninger.  Se HER.

Håper dette avklarer i tilstrekkelig grad
Lykke til.

Revidert 04/21

Er det krav om kontroll av leikeplassen? Hvem er ansvarlig?

Hei, vi har flytta inn i eit nytt nabolag med eit felles uteareal med huske, sklie og sandkasse. Det er per d.d. 9 einebustadar med ei velforening. Dette utearealet er satt opp av utbyggar, etter krav frå kommunen. Kven har ansvar for uteområdet? Er det krav om kontroll av leikeplassen?
mvh
K.Berntsen
Xxxxxxxxxx Velforening

---

Svar:
Hei, i forhold til krav om kontroll så kan du lese mer fra DSB's sider HER.

Det er eier – antar at det her er styret i velforeningen og grunneier - som til enhver tid er ansvarlig for at lekeplassutstyr er iht krav – se lekeplassforskriften §16. Viktig at dere får avklart eierforholdet her

Hvem har ansvar for lekeplasser i borettslag, og hvordan ivaretar vi det?

Hei. Jeg bare lurer på om dere vet om lekeplasser i borettslag som ikke er gjerdet inn med/uten lås anses som offentlige lekeplasser for allmennheten, eller om de er kun for borettslagets beboere? Vet dere om det finnes en forskrift om dette?

—————

Svar:
Kravet til lekeplasser/lekeplassutstyr gjelder for alle som opparbeider og tilrettelegger – unntatt private hager.  Se mer HER. Se og §3 i forskriften ved lenke til høyre i samme side.
Se egne sider for borettslag og velforeninger HER
 

Lykke til!

Revidert 04/20

Hvilke regler gjelder for en lekeplass?

Les mer HER

Revidert 04/20