Må en kommune ha ekstern lekeplasskontroll?

Lurte på om dere kan svare på følgende som vi skal diskutere på et internt møte i ledelsen her.
Hva utfører dere ift lekeplasseiere sitt behov, og må en kommune eller eier av lekeplasser som velforeninger , grendelag osv ha dette?

mvh
Jxxxx Kxxxxxxx
Driftsleder
xxxx kommune

—————

Hei - Godt spørsmål.

Det er ift den økende kompleksiteten og kravene fra myndighetene at behovet for vår hjelp kommer inn.  Det er ikke noe i regelverket idag som sier at ikke «hvem som helst» kan utføre kontroller av lekeplasser og lage et internkontrollsystem. Dette gjelder for mange andre produktområder også.
Se bl.a. direktoratets FAQ side - HER ved «Hvilken rolle har lekeplasskontrollørene».  

Utfordringen er at den som utfører er ansvarlig. Da kommer nok usikkerhet inn. Kan en nok til å utføre og ta ansvaret for det, dersom noe skulle skje?

Eksempelvis kan du skifte bremseklosser på bilen selv.  Om bremsene skulle svikte og du påfører andre skade er du mye mer ansvarlig enn om bilverkstedet har utført jobben. 
Det blir litt på samme måte; mange føler at de ikke kan nok om dette til å kunne ta på seg oppgaver knyttet til dette regelverket. Hvilke regler som gjelder? - se øverst til høyre HER

Eksempelvis utførte vi en gang kontroll av flere 10-talls lekeplasser fordi en av huskene knakk under bruk, og de hadde hatt egen kontroll hver 6’te måned i over 15 år. Hva hadde skjedd?   Det viste seg at mange av huskene var dårlige, men årsaken til at de ikke hadde oppdaget råten i stativene, var at det ikke sto at de skulle sjekke for råte på kontrollisten.

Regelverket er blitt svært omfattende sammen med kravene til å dokumentere tilsyn og vedlikehold; at en gjennomfører og kan dokumentere riktige hyppigheter og kontrollpunkter for pålagte «oppgaver».  Virkeligheten er ofte slik at mange ikke har tid, mulighet, eller lyst til å tilegne seg tilstrekkelig kompetanse for dette.  Det har rett og slett utviklet seg til å bli spesialistarbeide som så mye annet.  Det er selvfølgelig opp til den enkelte å tilegne seg det nødvendige for å kunne håndtere dette praktisk ute. Det finnes og flere som tilbyr kurs og også personell sertifisering på standarden.

Håper dette avklarer.

Revidert 04/20

Hva er kravet til fall soner og støtflate / fallunderlag rundt husker (disser) ?

Hei, mener dere tidligere hadde liggende retningslinjer for sikringssone kring disser, men finn det ikkje nå.  Kan dere vere behjelpeleg med link til dette?

—————

Hei, nei vi har nok ikke hatt det. Det er mye matematikk mht husker og ingen fasit ettersom alt avhenger av lengden på opphengene. Opphengene er “kjettingenes” lengde fra senter av festet under toppstokken og ned til sitteflate. Det er dette som er dimensjonerende. Dvs at svært mange andre krav regnes ut fra det.

Et eksempel.  Om vi sier at opphengslengden er 2 meter, så vil kravene for soner, og for støtflatens utbredelse når underlaget er innrammet med en kant være som beskrevet nedenfor - har og tatt med ift om underlaget er jevnt med området omkring. Dette betyr samtidig at alle husker med kortere oppheng enn 200 også vil tilfredsstille kravene om målene er som beskrevet.

Montering:
Huskesetene skal henge i ro.
Lengde på fallsone og støtflate er da akkurat 4 meter hver vei målt fra senter under setet i huskebevegelses retningen.
Bredden skal være minst 63 cm ut til sidene på hvert sete i hele ovennevnte lengde.
Innfestingen av opphengene oppe under toppstokken skal være 10 cm bredere enn innfestinger i setet.
Avstander fra setenes ytterkant til innsiden av konstruksjon - på utsiden - skal være minst 60, og mellom setene minst 70.  
En-bruker seter skal ha minst 35 cm klaring til underlaget, og flerbruker-seter som felleshusker o.l. skal ha minst 40 ved laveste punkt når man beveger setet frem og tilbake i huskeretningen ift det laveste punktet på setet som er stivt - være seg selve setet eller rammen rundt.

Støtflate uten kant rundt:
Om støtflaten er PLAN med arealet rundt - ved at det ikke er noen kanter eller noe en kan treffe om en "fortsetter" et fall fremover i dette området, så kan støtflaten være 50 cm kortere en oppgitt over - hver vei i lengderetning.  
Dette området er ikke noe barn faller ned på ved fall av huska, men et område de kan trille / skli inn i ved fall.  Dette kan typisk være en løsning om det er fast underlag med overgang til gress eller liknende, og ved bruk av løsmasse om en sørger for at det ikke er en kant der en har gravd, men en gradert skrånende kant fra bakkenivå og ned i bakken inn mot husken over en avstand på 75cm eller mer i hele støtflatens bredde.
Disse 50cm kan ikke være asfalt, fjell, betong o.l. som er forbudt i forskriften - se §11 fjerde ledd.

Les gjerne også svaret på utregning av fallhøyde på huske HER

Lykke til!

Revidert 04/20