Kan hvem som helst benytte lekeplasser i borettslag og velforeninger? Hva med søppel og støy?

Her svarer vi på flere spørsmål i “samme gate”.

I mitt borettslag bor jeg rett ved lekeplassen som mange barnehager o.a. benytter som utflukts område. Jeg synes egentlig det er helt ok og trivelig. Jeg jobber som nattevakt og blir nesten uten unntak vekket etter noen få timers søvn av høye lyder fra lekende barn. Og det resulterer i redusert energi og livskvalitet for min del. Er det noen regler som sier noe om dette? Borettslaget sier de ikke kan nekte at lekeplassene benyttes av andre.
mvh
Lxxx Pxxxxxxx

———

I vårt sameie kommer puljevis av barnehagebarn for å bruke våre lekeplasser. Er det en lov som kan forby dette. Vårt styre gjør ingen ting med dette. Barnehagen ligger like ved Sameiets område, noen sier at tidligere styre har gitt tillatelser til dette, kan de det? Lekeplassen ligger tett inn til veggen til en av blokkene, som medfører mye støy og rot. Barnehage puljene har også kommet i corona tida, og fortrengt sameiets barn bort fra plassen.
Håper på hjelp og noen tips om hvordan dette skal løses til beste for sameierne
Mvh Axxx Lxxxx Rxxxx

———

Vi har et borettslag like ved der vi bor som har et fint fellesområde med lekeplass, fotballbane osv. Styrelederen har begynt å jage bort barn og ungdom som ikke bor i borettslaget fra området. Han truer barnehager som benytter området med faktura for ødelagt gress ol.
Området har fasiliteter som er betalt og driftet av borettslaget, men det er ikke gjerdet inn på noen måte.

Så spørsmålet er om styreleder/vaktmester har lov til å jage barn og ungdom bort fra området og om han kan sende faktura til barnehager for slitasje (det er ikke snakk om hærverk)?

Fra sidene deres virker det som at fellesområder i borettslag er å betrakte som offentlig plass og vanlig slitasje ved normal bruk er å forvente.

Mvh
Exxx Sxxxxx
 
—————

Ja, det er riktig slik du beskriver det i siste setning (i siste spm), og det handler da om å avgjøre hvilke regel og krav som gjelder til utstyret som står på denne typen lokasjoner (plasser).  Det følger på en måte logisk av det, at det da også er åpent for alle ift bruk. Vi oppfatter det slik i praksis i Norge at denne typen lekeplasser er åpne for alle som vil benytte de på lik linje som utelekeplassen i skoler og barnehager, også private slike.  Denne oppfatningen er allefall en svært utbredt og innarbeidet kultur og tradisjon for det i Norge, og de aller fleste oppfatter det slik. Det betyr imidlertid ikke at det er slik.
Men aldeles sikre er vi ikke!
Til og med lekeutstyret på den lokale campingplassen oppfattes av langt de fleste også å være i den samme kategorien, men der er det litt annerledes - mer HER.

Når det gjelder søppel er det normal oppførsel å rydde etter seg, og det bør alle besøkende kunne gjøre. Selv om en ser hvordan parker kan se ut i det offentlige rom etter en ute fest på sommeren….
Det er en fordel om det er søppelspann på lekeplassen. Det er lov å ta kontakt med brukere å si ifra på en ryddig og grei måte at dere “ser” dem (de erfarer seg sett og identifisert og at det er hyggelig om de forlater plassen som da de kom - dvs rydder etter seg.
Ift støy så må det være lov å gjøre omtrent det samme. Det er lurt å ta kontakt på en hyggelig måte. Forklare ens egen situasjon og at en ikke får hvilt ut eller liknende. De som kommer fra barnehagene osv har kanskje ikke tenkt på problemstillingen en gang! Ingen ønsker å plage andre, og det er lettere å forstå og for dem å ta hensyn når man blir opplyst om hva som er utfordringen. Kan hende er det lurt å ta kontakt med barnehagene og snakke med lederevne og få til gode løsninger? I vår verden er dette noe et styre burde ta tak i på vegne av beboerene.

Det følger og av normal forventning / normer i samfunnet osv at alle brukere må ta tilbørlig hensyn til beboere osv ift støy ut over tillat brukstid (typisk sen kveld etter kl 22, og natt osv), rydde opp etter seg og eller oppføre seg innenfor normale rammer.

Hva jussen sier om et virksomheters (borettslags osv) sine rettigheter ift det du beskriver er ikke innenfor vårt område å vite eller avklare. Det må nesten en med juridisk kompetanse på dette svare på.   Kanskje en jurist i et lokalt boligbyggerlag, kommunen eller andre vet?

Om, eller noen andre som leser dette, får en skriftlig avklaring med henvisning til lover og paragrafer så ville vi sette stor pris på om du kan dele det med oss – så legger vi det på hjemmesiden sammen med spørsmålet ditt.  Husk da å svar på denne e-posten så jeg får med alt 😊

Jeg finner ved et kjapt søk på www med: “er lekeplasser i borettslag offentlige”:
En advokat som sier at det er privat HER
En organisasjon som sier at det er offentlig HER (begynnelsen av teksten)
Vi har tatt kontakt med dem for å få en begrunnelse på dette og også hva som er riktig. Når svaret foreligger kan vi dele det her om vi får lov.

Lykke til!

Hvilke regler gjelder for ballbinger, skate o.l. når den er finansiert med tippemidler og samlokalisert med en skole?

Vi får jevnlig henvendelser om regelverk rundt andre typer utstyr som skate og ballbinger:

Viser til rapport fra deres siste besøk. Leverandøren Xxxxxxx mener at ballbingen er klassifisert som et nærmiljøanlegg og at reglene da anlegget ble levert tilsa at anlegget godkjenner alle krav til et nærmiljøanlegg. De sier dette ikke har tilbakevirkende kraft. De har levert 300 like ballbinger i hele landet.

Hva mener dere til dette svaret?

Xxxxx Xxxxxx
Xxxxx Kommune
Enhetsleder
——

Hei, vi er en idrettsforening som ligger samlokalisert med uteområdet på en skole som har lekeplassutstyr. Vi har bl.a en ballbinge på den siden av idrettshallen som vender mot skolen som er et slags fellesprosjekt mellom FAU, skolen, kommunen og oss. Skolen og FAU har også skate-ting o.a. der. Det er vi som har asnvaret for bingen og vedlikeholdet ettersom det er vi som organiserte opsetting gjennnom dugnad og nærmiljømiddler osv.
Leverandøren sier at vi skal følge kravene i regelverket for nærmiljøanlegg som vi fikk tippemidler gjennom og også sikkerhetskravene som står beskrevet i medfølgende dokumenter som fulgte utstyret. Vi finner ikke så mye der om regler ift sikkerhet osv og lurer på om dere vet noe om hvilke krav og regler som gjelder for en ballbinge. Har skolen også et ansvar ?

Takknemlig for svar!
Bjarne Bxxxxxxx

xxxxxx idrettsforening

—————

Svar:
Hei, dette er det en del som kontakter oss om etterhvert og vi ser at det trengs et grundig svar. Kan hende er det også nyttig for noen leverandører.

Det korte svaret er at iht bl.a. produktkontrolloven skal alle produkter tilfredsstille gjeldende produkt standarder for produktet + lover og forskrifter. Standard for ballbinger kom i 2007, ble revidert i ny versjon i 2010. Skate ble revidert siste gang i 2019. Brorparten av disse handler om sikkerhetskrav ift bruk mht utforming, konstruksjoner og ofte noe om FDV (Forvaltning, Drift og Vedlikehold)

Alle produkter har krav til seg ved produktkontrolloven uansett finansiering, eierform osv . Les gjerne produktkontrolloven ved lenke øverst til høyre i siden HER. Hvem som har ansvar er som oftest knyttet til produsenten / leverandøren mht selve produktet, monteringsanvisning osv, grunneieren (der produktet står), eieren av utstyret (den som kjøpte det), de som monterer og de som drifter (FDV) - og da ift at de oppgaver de utfører opprettholder sikkerhetsegenskapene til produktet og heller ikke skaper nye avvik fra krav.

Gjennom EØS / EU - samarbeidet skal Norge ratifisere (godkjenne/akseptere) det meste av regelverket i EU. Dette gjelder også produkt standarder. I standardene står det normalt i forordet når de skal gjelde fra, også i Norge. Standarder finnes etterhvert for mange av de aktivitets elementene som står ute til offentlig og felles bruk. Ikke bare lekeplassutstyr. Ballbinger, skate, parkour, treningsutstyr, målbur, basketstativ osv er noen av de. Det er helt sentralt at produkter kontrollers etter sine standarder.

Produktkontrolloven beskriver ansvaret ift produkter og tjenester. Kort fortalt så er det alle som har noe med produktet å gjøre fra produsent til eier og vedlikeholder. Det betyr at produsenter har hatt dette ansvaret hele tiden - og da selvfølgelig også iht standardene etter at de er ratifisert i Norge. Når det gjelder produktsikkerhet så er det tillagt Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap - DSB. Deres samfunnsoppdrag kan du lese mer om HER.
I DSB’s veilederen til sports og fritidsprodukter publisert i 2016 på www.dsb.no kan en bl.a. lese under punkt 2 at: ”En viktig del av aktsomhetsplikten er å vite hvilke krav som gjelder for et produkt. Internkontrollforskriften stiller også krav om at man må ha oversikt over hvilket regelverk og hvilke krav som gjelder for sin virksomhet. Det innebærer at produsenter, importører og distributører av sportsutstyr har plikt til på eget initiativ å sette seg inn i hvilke lover og regler som gjelder for deres produkter.”
De har og en veileder i internkontroll for importører fra 2013 - HER.

Dette betyr at aktørene er ansvarlige for å avklare hvilke regler som gjelder for de produktene de produserer, importerer og selger. Slik svarene fra leverandørene fremstår kan det synes som om de ikke har gjort de DSB beskriver tilstrekkelig aktsomt. Det hjelper ikke at de sier de har solgt mange hundre slike. Det gjør heller ansvaret deres mer omfangsrikt om det er slik at de har solgt produkter som ikke tilfredsstiller kravene i produktstandardene disse produktene skal samsvare med.

Standardene beskriver og stiller en rekke krav til produktet. Noe som i dette tilfellet betyr at utstyr som ballbinger, skate osv skal kontrolleres etter “sine” regler når de finnes, og ikke regler som gjelder andre produkter (som f.eks. reglene for lekeplassutstyr). Om vi påviser avvik fra standarden i ballbinger erfarer vi ofte slik som i spørsmålene over når eieren henvender seg til leverandøren med rapporten vi har levert….

Tilbakemeldinger fra Leverandører av ballbinger kan være forvirrende når de hevder at deres produkter er å betrakte som et nærmiljøanlegg og ikke lekeplassutstyr, og at det derfor er “reglene for nærmiljøanlegg” som gjelder, og ikke lekeplassregelverket. Dvs at det er feil å benytte lekeplassregelverket på andre typer utstyr som ballbinger. Det er både riktig, - og feil!

Hvilke regler gjelder for ballbinger?
Det er riktig at kravene til lekeplassutstyr beskrevet i standarden for lekeplass utstyr - EN-1176 - ikke gjelder for annet utstyr enn lekeplassutstyr. Unntaket kan dog være ytterligere krav i loven og lekeplass-forskriften for det som er laget for lek og aktivitet og som står i samlokasjon med lekeplassutstyr. Dvs at de står i umiddelbar nærhet og blir en naturlig del av det barn åpenbart vil inviteres til å benytte til leke og aktivitet. Produktene skal da tilfredsstille kravene i lov og forskrift dersom de er strengere enn i standarden. Standarden for ballbinger er en av de mest omfattende og strenge ift alle produktstandarder på ute-aktivitets utstyr vi kjenner til, så stort sett er det tilstrekkelig å hjemle i denne.
Vi ser og en utvekling i at standarder for andre typer utstyr som revideres får med regel-punkter om adskillelse fra lekeplassutstyr for å forhindre bruk av barn.

Det er feil at nærmiljøanlegg-regelverket beskriver noe ift produktsikkerhet. Det er, og beskriver reglene i en finansieringsordning! Det er villedende og feil når produsenter viser til reglene i en finansieringsordning som forsøk på svar og forklaring, og også for å søke å avvise påviste avvik fra produktsikkerhets kravene som gjelder for produktet. Da omgår de spørsmålet fullstendig, og svarer ikke på henvendelsen om avvikene i rapporten.
Det blir som å vise til finansieringen av en bygning ift tekniske krav til utførelse som brann og rømningsveier, styrkebergening og sikkerhetskravene til strømanlegget. Det henger altså ikke sammen.

Produsenters utsagn som eiere har sendt oss kan gi det inntrykk at de ikke har lest og forstått formålet med denne finansierings ordningen når de viser til nærmiljøregelverket - og det i sin tur på side 72 under punkt 9 Lovgiving viser til produktkontrolloven som del av regler og krav som kan være aktuelle, og derfor også skal etterleves ift produkter. Noe som igjen betyr at standarden for produktet gjelder fult ut. Innledende bestemmelser i punkt “1.1 Hjemmel og formål” er og svært tydelig på hva dette handler om; et regelverk for fordeling av spillemidler.

En mulig konsekvens av dette kan være at eiere av produkter sitter med ansvaret for en sikkerhets risiko i et produkt som skyldes at produsenten ikke har oppfylt krav ift sitt ansvar slik beskrevet over.
Det bør være rimelig klart hvordan dette må håndteres, og av hvem.
Du kan selv finne regelverket for nærmiljøanlegg ved å skrive “Nærmiljøanlegg” eller “Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet “ som det egentlig heter, i søkefeltet på siden HER.

Litt mer om hvordan dette henger sammen.
Det er Produktkontrolloven som under “Definisjoner” i §2a ledd 7 som beskriver standardene sin gyldighet,
§3 beskriver (aktsomhets) pliktene til produsenter og importører, og
§3b beskriver kravene til at produkter skal samsvare med sikkerhets kravene i produktstandarder.

Hvorfor noen produsenter hevder at vår kontroll og rapport er iht reglene for lekeplassutstyr er feil og villedende. Vår kontroll utføres alltid sett opp mot gjeldende produktstandard for det angjeldende produktet. Det kan skyldes at rapporten (vår i allefall) ikke leses godt nok ift hvilket regelverk hjemlene i rapporten viser til - standarden for ballbinger. Hva andre aktører leverer kjenner vi ikke til, men vi vet at noen gjør slik produsenten hevder. Dvs at de kontrollerer og rapporterer iht regelverket for lekeplassutstyr. Samtidig kan svarene som kommer fra produsentene - ift å henvise til nærmiljøanlegg - tyde på at de kanskje ikke er kjent med at standarden finnes og gjelder i Norge for deres produkt. Om det stemmer er det bekymringsfullt og noe DSB bør bli gjort oppmerksomme på av eiere som oppdager dette.

De sikkerhetskravene som beskrives i standarden til ballbinger o.a. type utstyr er mye “hentet” fra lekeplass standarden, og f.eks. ballbingestandarden går en del lengre i å stille krav til bl.a. målbur ift nettene, basket, ping pong, klatrebarhet (målbur og gjerdene) og da krav til underlagt sett ift dette, også rundt hele ballbingen på samme måte som lekeplassutstyr standarden gjør. Dvs at om det oppmuntres til klatring (faktisk og i praksis) så skal fallunderlaget tilfredsstille samme krav som til lekeplassutstyr ift fallhøyder. Og særlig om fallhøyden er over 100. Uansett skal det ikke være betongkanter som gir redusert tilgang for rullestolbrukere og snublefare for andre. Fundamenter skal heller ikke ha oppstikkende skruer o.l. - verken innafor eller på utsiden.
Produkter med avvik fra krav i produktstandarder som var gjeldende på produksjons tidspunktet bør ikke en eier akseptere uten videre. Uansett kan det være bra at produsentene gjøres oppmerksomme på disse forholdene. For det kan se ut som ikke alle er oppmerksomme på dette og ansvaret som følger med det. Da kan du som produkt eier hjelpe til at dette blir bedre.

Om du ønsker å varsle myndighetene - dvs DSB - med en bekymringsmelding tar de gjerne imot det via sin nettside HER.

Nedenfor ser du en artikkel vi har hatt på trykk som berører dette.

Om dere fortsatt lurer på noe så ta kontakt.

Lykke til !

11/19 - Rev 06/22

Klikk HER for å lese hele artikkelen!

Hva avgjør om en lekeplass er Offentlig eller Privat? Hvem kan benytte lekeplasser i borettslag?

Hei
Dere hadde en befaring med påfølgende rapport hos oss i Sameiet NN. Vi har nå tatt denne videre med utbygger. 
Vi har en diskusjon om hvem som kan benytte lekeplassen i borettslaget. Noen mener at det er kun borettslaget fordi det er privat borettslag. Andre mener at det er å regne som offentlig. For å få dette punktet avklart internt og legge ballen død, hva er definisjon på offentlig lekeplass og hva er privat? Og hvorfor regnes vår som offentlig slik dere informerte om?

—————

Hei, og takk for spørsmålet.  
Dette følger av lov, forskrift, praksis i samfunnet, og bekreftes av svar på hjemmesiden til myndighetene. 
NB! - Vi må her ta forbehold om svaret ift at vi ikke er jurister. Vi svarer ut fra erfaring med regelverket og slik myndighetene har opplyst.  Vi anbefaler dere å avklare dette endelig med direktoratet ved å henvende dere til www.dsb.no

Produktkontrolloven er overordnet.  Hele loven er ganske kort og oversiktlig. Det sentrale ift det du spør om står nok i §1, 2 og 3,  og da antar vi at deres virksomhet er innenfor beskrivelsen av forbrukerprodukt og forbrukertjeneste. 
Du kan lese den - HER.

I Lekeplassforskriften, som som det ligger lenke til på sidene våre ute på høyre side under temaet "regelverk", vil du bli lenket til lekeplassforskriften. 
Under §4 - "definisjoner" vil du lese hva en lekeplass er i forskriftens betydning. Altså en definisjon på hva en lekeplass som skal oppfylle kravene i forskriften er, og som da også skal oppfylle kravene lov osv.
Det kan du lese - HER. 

Videre står det i §2 - 5 ledd under "Virkeområde" at:
"Forskriften omfatter lekeplassutstyr til kollektiv/felles bruk, uavhengig av hvor det er plassert."  se - HER.

Dette vil av noen kanskje kunne oppfattes uklart og være gråsoner mht hva som er "kollektivt/felles bruk". En leser kan oppfatter dette slik at deres lekeplass er tydelig avgrenset, avskjermet, plassert inne mellom boligblokkene, kjent i området for å være på privat område og ikke tilgjengelig for alle, i praksis heller ikke brukes av andre en dem, eller andre forhold som de oppfatter underbygger eller peker på at det er privat Vi erfarer ofte at sameier selv oppfatter at de "eier" grunnen og enhetene sine på et fellesområde ofte tror at deres lekeplass og fellesområder ikke er offentlig, og derfor ikke skal følge disse reglene.  Det er stort sett feil.
Privat betyr i all hovedsak inngjerdet egen hage.

Et typisk unntak og mulig gråsone er sameier der 1ste etasjene har inn-hekkede eller inngjerdede deler av fellesområdet utenfor sin terrasse, som de benytter som om de er privat. Hva som da avgjør er også vi usikre på. Så langt har vi oppfattet at så lenge disse ikke spesifikt er seksjonert til å tilhøre en leilighet så er de allikevel å betrakte som fellesareal. Ofte slik ettersom en eier da kan velge å lage en “aktivitetspark” som forstyrrer andre beboere og laget da ikke har noen gode reguleringsmulighet. Dette er noe jurister evt må svare på - for her strides de lærde.

I praksis, og også slik myndighetene har informert om dette, så har det vist seg at ALT som ikke er plassert i en privat hage, er innenfor forskriftens beskrivelsen, og skal etterkomme kravene i regelverket.  Likeså mye som barn kan benytte lekeplasser på skoler, i barnehager osv utenom åpningstidene, så er det og allmenngyldig innarbeidet og "kjent" i samfunnet at de kan benytte det som står på en campingplass, i et borettslag eller velforening.  Eksempelvis er det mange barnehager som drar på tur til lekeplasser i nærområdet som en aktivitet, være seg oppført i offentlig park, i et borettslag eller sameie. 

Det er heller ingen tradisjon i Norge for å avgrense eller begrense "utenforstående" fra å kunne benytte slike tilgjengelige anlegg.  Noe som naturlig også bunner i vår kultur om et stort fellesskap der vi deler, men og at det ikke er lett å praktisere noe ift å søke å ha kontroll / regulere dette.  For;
Hvem, og hvordan skal "noen" til enhver tid klare å sørge for å vite hvilke barn og voksne som hører til hvor, og er med hvem. Om de er på besøk hos andre beboere, venner av barn som bor der osv.  Det blir en umulig oppgave.

Selv om det nok kan synes ganske overkommelig i et tett lite sameie på noen svært få enheter, som i tillegg kan har en lite "inviterende" avgrensing mot resten av samfunnet ift at ingen søker seg dit.  
Å skille mellom denne typen, og andre virksomheter som kan ha 20 eller over 250 boenheter blir umulig. Ingen klarer å ha oversikt og tilsyn til enhver tid. Det er bl.a. derfor regelverket er utformet slik ift at det skal være trygt og sikkert om barn leker der uten tilsyn.

Det er altså ikke nødvendigvis hvordan man er organisert som avgrenser, men heller det forholdet at man er en virksomhet og også har og tilbyr til sitt fellesskap det som allmenheten ellers samtidig oppfatter er tilgjengelig produkter.  Ikke hva dere selv måtte mene om det.

På Hjemmesiden til DSB under FAQ er det og gitt noen svar når det gjelder ansvar og plikter, og faktisk også ift ansvar for velforeninger.  Se HER.

Håper dette avklarer i tilstrekkelig grad
Lykke til.

Revidert 04/21

Er det krav om kontroll av leikeplassen? Hvem er ansvarlig?

Hei, vi har flytta inn i eit nytt nabolag med eit felles uteareal med huske, sklie og sandkasse. Det er per d.d. 9 einebustadar med ei velforening. Dette utearealet er satt opp av utbyggar, etter krav frå kommunen. Kven har ansvar for uteområdet? Er det krav om kontroll av leikeplassen?
mvh
K.Berntsen
Xxxxxxxxxx Velforening

---

Svar:
Hei, i forhold til krav om kontroll så kan du lese mer fra DSB's sider HER.

Det er eier – antar at det her er styret i velforeningen og grunneier - som til enhver tid er ansvarlig for at lekeplassutstyr er iht krav – se lekeplassforskriften §16. Viktig at dere får avklart eierforholdet her

Kan vi sette opp lekeplassutstyr på dugnad ?

Hei, Velforeningen vår skal sette opp et lekeapparat (klatrestativ med sklie) på vår lokale lekeplass. Dette skal gjøres på dugnadsarbeid. Jeg lurte på om det er krav om å kontrollere at lekeapparatet er satt opp i henhold til krav. Må dette dokumenteres? Tilbyr dere å ta en kvalitetskontroll på lekeapparatet med tanke på om det er riktig montert? Hva koster i så fall dette?

—————

Hei, Legger inn spørsmål/svar fra DSB som passer til ditt spørsmål:

Kan vi som barnehage/skole/velforening montere lekeplassutstyr selv/ på dugnad?
Svar: Ja, DSB nekter ingen å montere eget utstyr, men det vektlegges at det er viktig å bruke monteringsanvisninger som skal følge utstyret ved kjøp. Dersom man er usikker bør denne jobben overlates til personer med fagkompetanse da feilmonteringer kan bidra til at utstyret får farlige feil og mangler.

Dere kan altså gjøre dette selv så lenge dere;
- tar ansvaret for arbeidet er iht anvisningen, noe som krever at dere
- leser og følger monteringsanvisningen nøye.
TIPS;  lurt å kontraktsfeste i kjøpsavtalen at leverandøren skal komme innen en viss tid - f.eks. 3 mnd - og etterse og dokumentere (skriftlig) for dere at det er rett monetært eller hva mangler evt er.

Husk å undersøk og ta hensyn til andre utstyr rundt ift krav til soner osv for sikker bruk. Vær også oppmerksom på at dette er minstekrav - lag gjerne større arealer! 

Sørg også for å oppdatere internkontroll systemet deres ved å ;
- oppbevarer monteringsanvisning og andre dokumenter, evt bekreftelse på rett montering.
- følge opp med etter trekking/justeringer som normalt er beskrevet i monteringsanvisningen.
- ta med tilsynsrutiner for dette utstyret sammen med det dere har for periodiske tilsyn og vedlikehold.

Ift sluttkontroll så utfører vi dette for utstyret og soner/fallunderlag osv etter lover og forskrifter. Noe som også vil avdekke eventuell feilmontering. Om dere ikke har tilstrekkelig kompetanse selv, bør dere vurder en fast avtale/abonnement for gjennomføring av års kontroll fra en sertifisert kontrollør som gjerne kan levere dere et internkontroll - system for å kunne gjennomføre og dokumentere egne tilsyn gjennom året iht myndighetskravene.

Du kan be om et uforpliktende tilbud hos oss HER

Revidert 04/20

Hvem har ansvaret for at en lekeplass følger regelverket?

Hei, vi lurer på hvem som har ansvaret for at en lekeplass følger regelverket?
Takknemlig for svar
A. Bjerke
xxxxxxxxx Velforening

—————

Hei, Det er eier av lekeplassen som har dette ansvaret.  

For offentlige lekeplasser, skoler og barnehager vil det si virksomhetsledere og kommunen.  For borettslag og velforeninger er det laget/foreningen ved styret som har dette ansvaret.   Innskjerpelsen i forhold til styremedlemmers ansvar er betydelig i de siste årene.  Noe mange ikke er klar over.  Les mer HER - og se §3 i Lekeplassforskriften via lenke til høyre i samme side.

Revidert 04/20