KONTAKT OSS

post@lekeplasskontrollen.no
Telefon: 3595 5161
Mobil: 9017 8241

Fallsone

Sikkerhetssone - hva er det? Og hvor stor skal den være?

Hei, leverandøren vår sier - og mange leverandørers kataloger beskriver at en må ha en sikkerhetssone rundt utstyrene som settes opp som skal ha fallunderlag. Når vi leser på sidene deres under “Regelverk” / “Soner og fallunderlag”, så finner vi ikke noe om det. Kun om støtflate, fallsone og fritt bevegelsesrom. Kan dere forklare forskjellene?
mvh
Bjxxxxx Laxxxxxxx
xxx Borettslag

—————

Hei, takk for et bra spørsmål.
Dette er det ofte spørsmål og usikkerhet om, og ofte noe vi må forklare.

Begrepet “Sikkerhetssone” noe som er laget/konstruert av de som har utformet lekeplassforskriften, og som defineres i §3-5.: “Med sikkerhetssone menes utstyrets lekeområde; et avgrenset, fritt område som er nødvendig for å oppnå tilstrekkelig sikkerhet ved bruk av utstyret, som gir fri passasje og som har et støtdempende underlag.

Dette er som det meste i forskriften ganske omtrentlig, og ikke målbart. Definisjonen av sikkerhetssone er riktignok beskrivende ift hva “det er“, og hva som skal være i orden, og mangler samtidig mål eller konkrete krav en kan kontrollere etter. Noe som gjør det umulig å kontrollere etter. Litt som å beskrive at en bil skal ha lys, men ingenting om hvor mye, styrken osv.
Det er i denne definisjonen også en sammenblanding av flere forhold standarden skiller på og beskriver ulike krav - inn i et samle-begrep. Forskriften viser til produktstandardene (normer) ift konkrete krav som er tilstrekkelige til å oppfylle “de omtrentlige kravene” beskrevet i forskriften- se §5.
Det er disse produktstandardene vi benytter, og de er som oftest konkrete og nøyaktige, og avvik kan registreres og beskrives helt konkret ned til millimeter om en ønsker.

Faglig sett - fra vårt ståsted og standarden - så er sikkerhetssone en sammenblanding av flere ulike forhold som har ulike krav og regler knyttet til seg. Noe som betyr at vi ikke kan forholde oss faglig riktig til det som begrep. Standarden beskriver flere typer soner; fallsone, fritt bevegelsesrom og støtflate som kan ha, eller har ulike krav. Disse er ulike hovedsakelig ift type utstyr og fallhøyder.
Eksempelvis kan fallsonen være i orden, fritt bevegelsesrom likeså, støtflaten kan og være tilstrekkelig stor, men dybden, typen eller vedlikeholdet av støtflaten kan være feil. Eller støtflaten kan være i orden mens fallsonen kan ha en hindring fallende bruker kan skade seg på (som en oppstikkende kant).
Å beskrive at det er et avvik ift sikkerhetssonen når det egentlig er knyttet til et eller flere ulike soner og krav blir feil og upresist, og også vanskelig å forstå ift hva en skal rette på.

I 2020/21 er forskriften under revisjon, og vi har deltatt i dette arbeidet sammen med en hel del andre i bransjen. Vi har anbefalt at begrepet sikkerhetssone tas vekk og erstattes av begrepene i standarden.
og selvfølgelig er det en fordel om resten av bransjen som du nevner noen av også gjør det. Da snakker vi alle om det samme.

Vi har og lagt til litt om dette på siden du nevner ift dette: “Soner og fallunderlag”.

Har sandkasser fallsone og krav til fallunderlag som annet lekeplassutstyr?

Hei,

 

Vi har avtale med dere.  Rapporten påviser dere asfalt som avvik fra forskriften rundt sandkassen.

Har hatt korrespondanse med leverandør av lekeplassutstyret som mener avviket dere beskrev i tilstandsrapport ikke er korrekt, med begrunnelse at innrammingen rundt sandkassen ikke skal klassifiseres som noe annet enn innramming (altså ikke en balanselek), og derved ikke møter krav om fallunderlag rundt. 
Kan dere hjelpe oss litt her med å forklare sammenhengen, og hva kan vi benytte som underlag?

mvh
Johannes xxxxxxxxxx
Txxxx Borettslag

Leverandøren skriver bl.a.;
"Grunnen er at kantinnramningen ikke er et lekeapparat men kun en innramming for å holde sanden på plass.  Slik jeg forstår rapporten betyr det at inspektøren regner alle innramminger som balanse element. Denne rapporten legger da til grunn at all innramming krever 1,5 meter sikkerhetssone. Det vil bety at alle som f.eks. legger rundstokk ol. som innramming ikke kan asfaltere inntil rundstokk. 
Det er ingen produsenter, montører eller inspektører meg bekjent som tolker reglen slik.  Det er helt riktig som du skriver at fallunderlag ikke kan være asfalt"

—————

Svar:
Vi forstår at dette kan være vanskelig å finne ut av, og vi mottar jevnlig henvendelser om sandkasser er å anse som lekeapparat og også ift balanselek. Det som beskrives fra leverandøren er ganske vanlig å hevde.

Hva er en sandkasse iht forskriften?
Er en sandkasse et lekeapparat, eller en "innramming som skal holde sanden på plass"?  
Forskriften definerer i §4 andre ledd hva som er et lekeplassutstyr, og som skal følge kravene.  Definisjonen på lekeplassutstyr er enkel og entydig. De fleste forstår at en sandkasse er noe “som er konstruert, produsert eller markedsført med den hensikt å bli installert på lekeplasser, med sikte på individuell eller kollektiv lek”.  
En sandkasse er et lekeapparat – pr definisjon. Vi kjenner og til at det blir hevdet at sandkasser er en innramming og ikke lekeapparat. Vi har derfor undersøkt dette. Svaret fra ansvarlig myndighet kan du lese via lenke nederst i svaret her.

Pga feil/ulik forståelse av dette tillegges her at inspektøren/rapporten mener at alle innramminger, som f.eks. innramming av fallunderlag rundt apparatene mot området for øvrig også er balanselek, og skal ha fallsone og støtflater.  Den sentrale forskjellen ligger i at sandkassekanten er lekeplassutstyr - etter definisjonen.  Innramminger er det ikke . De passer ikke inn i definisjonen. For virksomheter som ser at barn balanserer på andre elementer - som innramminger - med mulighet for uønskede hendelser og skader, så sier internkontrollforskriften en del om dette, og virksomheter er ikke nødvendigvis fritatt fra å vurdere dette.
Se også ansvarlig direktorat sitt svar på våre spørsmål om dette via lenke nederst i svaret.

§11 i forskriften beskriver kravet til fallunderlag.
Her har det skjedd endringer siden mars 2022. Les de ca midt ned på siden HER og se de i sammenheng med artikkelen for øvrig.

Hvilke typer underlag en kan bruke, størrelsen og fall-sonene beskrives i standarden. For standard utstyr iht del 1 skal dette være 150 cm alle veier ved fallhøyder (fra 0) opp til 150. Alle krav i standarden er gjeldende etter forskriftens §5, og kun så lenge forskriften ikke har strengere bestemmelser.  Forskriften har noen bestemmelser som er strengere, og §11 er et av dem.

Svaret på spørsmålet er altså ja.
Mange lekeplassutstyr har et grunnkrav på 1,5m ut til alle sider som skal ha underlag iht forskriften / standarden ift fallhøyden, og som skal være fri for hindringer som gjerder, stokker, parasollføtter osv. Les mer om det HER.
En sandkasse er normalt lavere enn 1 meter og da er gress og jord helt ok, uten stein og røtter - eller asfalt.

Hva har balansering med dette å gjøre og hvor står det om det?
Dette har sammenheng med §1 i forskriften.  Den sier at utstyret skal være sikkert også "slik det kan forventes at barn bruker det".  Hva er forventet bruk? Dette bør en kunne forvente at leverandører kjenner til.  Om en plasserer en type sandkassekant som en rekke bortover, eller en firkant på en gressplen uten sand i så vil alle som vet noe om barn og lek vite at den vil benyttes til å balansere på.
Utstyret vil også bli identifisert som en balanselek av de fleste. Denne “skjulte egenskapen” har selvfølgelig også sandkasser med sand i.  Forskriften er slik vi oppfatter det fokus på reell sikkerhet – ikke tenkt og avgrenset sikkerhet basert på ikke-barn’s meninger, eller hva de er vant til å se, som at sandkasser ofte har asfalt inntil. 
Det at man ofte ser det slik gjør det ikke mer lovlig av den grunn. Og om aktørene ikke har riktig kunnskap vil det kun bidra til at flere sandkasser også blir laget slik – som de har sett. Her har planleggere, leverandører og utførende på anlegg et ansvar s- også om å ha rett kunnskap. 
Og; vi tar med "balansefunksjonen" også på andre elementer det er naturlig å gjøre det. Som vannleks-renner og samlingssteder av stokker fordi vi ofte observerer at barn balanserer på dette – og følgelig at en bør kunne forvente dette. Etter forskriftens §1 skal det altså være trygt og sikkert da også.  Dvs fallunderlag og fallsoner som for annet utstyr.  Om vi ikke "ser" dette og viser det så utfører vi ikke tjenesten vi tilbyr.

Dette ser man overalt.
Ja, som leverandøren skriver så man ser dette mange steder. Det gjør det ikke mer riktig av den grunn. Om det er den erfaringen som danner grunnlaget for å mene dette, så er det kanskje ikke så rart at det fortsetter å lages slik heller. Og direktoratet kunne jo tillat seg å informere om det - f.eks. på sin hjemmeside dsb.no

Det er og viktig å understreke at vi ikke tar stilling til om reglene er gode eller dårlige, hensiktsmessige eller ikke osv. Vi gjør en jobb med å beskrive avvik ift et regelverk andre har laget –  og skal kunne forklare, redegjøre og dokumentere for dette. DSB har ansvaret for den forskriften vi snakker om.

Når vi erfarer at det er ulik informasjon eller oppfatning om noe, så søker vi å avklare det med DSB, og følger den veiledning og informasjon vi får derfra.

I 2016 bekreftet de skriftlig overfor oss at en sandkasse er å anse som et lekeplassutstyr iht forskriften, og at det også stilles krav til fallsone og fall underlag som for alt lekeplassutstyr. E-post korrespondansen kan sees i lenken nedenfor.

Det er eiere, leverandører og produsenter m.fl. sitt ansvar å sette seg inn i det regelverket som gjelder for virksomhetens drift. Lenker til de viktigste ift lekeplass finnes HER.

Ift fallunderlag så er jord og gress helt fint opp til fallhøyde på en meter. Du kan lese mer om det HER.

Mailkorrespondansen med DSB fra 2016

10/2019 - Rev 3/22

Kan vi lage en treningspark selv?

Hei.
Jeg sitter i et velforening, som ønsker å lage en treningspark i boområdet vårt. Apparatene i slike parker er så dyre at det vil ta tid før vi får mange nok apparat til å fylle område. Derfor lurer vi på om vi selv kan supplere med noen egenproduserte apparater inntil vi får råd til å fullføre?    

Håper dere kan gi oss et svar.
Med vennlig hilsen Monica xxxxx
for xxxxxxxxxx Velforening

----

Hei, om det er rent treningsutstyr så er det egne krav til slike som beskrives i egen standard. Skal det stå alene uten tilknytting til en lekeplass så må det følge denne standarden som minstekrav. Står det sammen med annet utstyr, som lekeplassutstyr, og en bør forvente at barn leker med det bør en vurdere om ikke regelverket for lekeplassutstyr også bør gjelde. Ansvaret oppfattes ofte å være ift de en tilrettelegger for og ift de som faktisk benytter utstyret. Om Fastmontert utendørs treningsutstyr - som det heter - plasseres i en skolegård eller lignende er det rimelig å forvente at barn bruker det, og da bør det antagelig ha samme sikkerhet.

For lekeplasser som er offentlige tilgjengelige gjelder at de skal tilfredsstille de norske myndighetskravene, som du finner på høyre side HER.
Myndighetene svarer og på en del sentrale spørsmål – HER.

Det er ingenting i veien for å lage noe selv – og de må tilfredsstille samme de samme krav. Dere blir da som både produsent og eier å regne.

Ift underlag er det mye som kan benyttes. Sand, grus, bark, kutterflis og gummimatter – det avhenger av fallhøyden mht kvalitet, dybder og utstrekning av areal som skal ha dette ift de ulike apparatene. Ofte står det i informasjonen til leverandørene.  Du kan lese mer om det på vår side - HER

Jord og gress er ok opp til fallhøyde på 1 meter. 

Ift det meste av balanseringsutstyr og hinderløype så kan en unngå så å si de alle alvorligste farer ved å holde alt lavere enn 60cm og da kunne benytte jord/gress i en utstrekning på MINST 150 til alle sider. 
En hoved utfordring ift dette er at del-elementer enten må stå så tett at det er naturlig sammenheng mellom de for barn ved lek og bevegelse slik at de ikke utgjør hindringer i sonene til hverandre – dvs noe de kan falle på og skade seg på ved fall.  Eller også må de stå med minst 150 mellom hvert element slik at de er «selvstendige elementer» og da med delte fallsoner.  Dette forutsetter at det ikke er bevegelse i noen av elementene. Skulle det være slik kan det hende de må ha egne separate og udelte fallsoner.

Håper dette hjelper litt - lykke til!

Zipline / linebane -

Hei!    Vi ønsker svar på følgende spørsmål:

  • Ved evt anskaffelse av Zipline - Taubane må, så lagt vi har lest oss til, fallunderlaget dekke minst 1.50 meter i alle retninger. Riktig?

  • Kan gress brukes som fallunderlag når fallhøyden er mindre enn 1 meter?

  • Finnes det regler for etablering av Zipline - Taubane i en skråning? Hvor bratt kan evt en skråning være?

Rolf Lein - Østbytunet behandlingssenter

—————

Hei, her er det mange egne regler så derfor kun kort de viktigste.

Det skal være minst 200 til sidene og videre fremover fra der setet kan gjøre et oppbremsingsutslag på 45 grader, og så kan det avsmales videre frem til en lengde på 200 ut over det maksimale “utslagpunktet”, med en bredde på 200.

Vi snakker om linebane på lekeplasser – zipline oppfattes å være mer noe ute i terrenget og kan ha egne regler for alt vi vet.  Gress og jord - uten steiner, røtter osv - er godt nok opp til fallhøyde på en meter.  Ift skråning så vet jeg ikke så mye om det. Dette har jo noe med farten å gjøre og også fallhøyden tenker jeg.  Farten på en linebane på en lekeplass skal ikke overstige 7 meter pr sekund - dvs 25,2km/t.

Om dette er noe en tar penger for å la brukere benytte og det er i en park eller liknende er det antagelig jernbanetilsynet som skal kunne svare på dette.

Lykke til

Revidert 04/20

 

Hvordan regner man ut fallsoner rundt et apparat ?

Hei,
Vi skal legge fallunderlag, gummimatter, under et lekestativ. Hvor langt utenfor stativet må vi legge fallunderlaget?

—————

Fallhøydene måles på en rekke ulike måter beskrevet i standarden EN-1176 punkt 4.2.8.1. Hovedsakelig fra der barna står, som plattformer og trappetrinn, fra toppen av klatrelek/hengelek som armgang og voltestenger. Det er helt sentralt for riktig beregning at en måler dette riktig, og til riktig sted. Standarden forklarer dette.  En del utstyr har egne krav, som på husker så beregnes dette ut fra opphengenes lengde.

Høyere fallhøyder bør tas hensyn til om barna oppmuntres/gis tilgang til høyere høyder, selv om det nok ikke er tiltenkt slik fra produsenten - som opp på tak via klatrebare nettbruer, håndtak, rekkverk osv.  Da sier både standarden i nevnte punkt, og også forskriften i §1 at en skal ta hensyn til dette og det kan være store forskjeller på krav til støtflater utbredelse og kvalitet/dybde ift dette. Eksempelvis kan en nettbru fra produsent kanskje ha fallhøyde 120. Men om nettingen i sidene inviterer til klatring vil fallhøyden måtte måles fra toppen av nettet som kanskje er 200. Dersom toppen av dette nettet, igjen leder og inviterer barn enda høyere opp, som opp på et tak, vil en måtte vurdere om dette også må inkluderes i fallhøyden. Hva som inviterer og ansees tilgjengelig beskrives generelt i standarden. Så her må det og egenvurdering og kompetanse om barn mm til. Vi anser som grunnleggende og førende ift dette, at relativt gode klatretak og fortfester i områder med innbyrdes avstand mer enn 40, eller høyder til flater mer enn 60 ikke gir tilgang.

Fallsonen må regnes ut ift de ulike fallhøydene. Minstemål for mange apparater er 150 cm til alle sider. Dette gjelder uansett fallhøyde. Grunnregelen er at den registrerte fallhøyden ganges med 2/3 og så legger enn til 50 (alt i cm) - da får en minstekravet i alle retninger for den gjeldende fallhøyden. Eksempelvis vil målt fallhøyde på 200 gi følgende utregning: 200 x 2/3 + 50 = 183,3.

Det er mange unntak, og mange utstyr med egne regler her som en må kjenne til. Spesielt gjelder dette for de apparatene som har tvungen bevegelse, som vil si at barn tvinges til å være i bevegelse som i husker, rutsjebaner, karuseller, vipper osv.

Det kan være forhold dere ikke opplyser om som gjør at vi ikke kan si hva som er riktig for deres apparat, slik at det er best om dere tar kontakt med noen kyndige og oppgir høydene og tar noen bilder - om ikke leverandøren kan hjelpe dere.

Lykke til.

Revidert 04/20

 

Hva er kravet til fall soner og støtflate / fallunderlag rundt husker (disser) ?

Hei, mener dere tidligere hadde liggende retningslinjer for sikringssone kring disser, men finn det ikkje nå.  Kan dere vere behjelpeleg med link til dette?

—————

Hei, nei vi har nok ikke hatt det. Det er mye matematikk mht husker og ingen fasit ettersom alt avhenger av lengden på opphengene. Opphengene er “kjettingenes” lengde fra senter av festet under toppstokken og ned til sitteflate. Det er dette som er dimensjonerende. Dvs at svært mange andre krav regnes ut fra det.

Et eksempel.  Om vi sier at opphengslengden er 2 meter, så vil kravene for soner, og for støtflatens utbredelse når underlaget er innrammet med en kant være som beskrevet nedenfor - har og tatt med ift om underlaget er jevnt med området omkring. Dette betyr samtidig at alle husker med kortere oppheng enn 200 også vil tilfredsstille kravene om målene er som beskrevet.

Montering:
Huskesetene skal henge i ro.
Lengde på fallsone og støtflate er da akkurat 4 meter hver vei målt fra senter under setet i huskebevegelses retningen.
Bredden skal være minst 63 cm ut til sidene på hvert sete i hele ovennevnte lengde.
Innfestingen av opphengene oppe under toppstokken skal være 10 cm bredere enn innfestinger i setet.
Avstander fra setenes ytterkant til innsiden av konstruksjon - på utsiden - skal være minst 60, og mellom setene minst 70.  
En-bruker seter skal ha minst 35 cm klaring til underlaget, og flerbruker-seter som felleshusker o.l. skal ha minst 40 ved laveste punkt når man beveger setet frem og tilbake i huskeretningen ift det laveste punktet på setet som er stivt - være seg selve setet eller rammen rundt.

Støtflate uten kant rundt:
Om støtflaten er PLAN med arealet rundt - ved at det ikke er noen kanter eller noe en kan treffe om en "fortsetter" et fall fremover i dette området, så kan støtflaten være 50 cm kortere en oppgitt over - hver vei i lengderetning.  
Dette området er ikke noe barn faller ned på ved fall av huska, men et område de kan trille / skli inn i ved fall.  Dette kan typisk være en løsning om det er fast underlag med overgang til gress eller liknende, og ved bruk av løsmasse om en sørger for at det ikke er en kant der en har gravd, men en gradert skrånende kant fra bakkenivå og ned i bakken inn mot husken over en avstand på 75cm eller mer i hele støtflatens bredde.
Disse 50cm kan ikke være asfalt, fjell, betong o.l. som er forbudt i forskriften - se §11 fjerde ledd.

Les gjerne også svaret på utregning av fallhøyde på huske HER

Lykke til!

Revidert 04/20