«Worst case»:  Det er risiko i all form for bevegelse!
OG; vi må leve med en del risikoer.  Mye kan forutsees - og det er slike forhold vi kan gjøre noe med – OM vi ser dem; først da kan vi vurdere om de kan medføre helsefare.  

Videre; Vi skal ikke slutte med noe fordi det er forbundet med en viss risiko – ei heller slutte å vurdere risiko for å kunne gjøre alt mulig! 
Hva med å finne et sted midt i mellom?
«Føre var prinsippet» varsler om RIKTIG OPPMERKSOMHETSNIVÅ.

Barn er individuelle personligheter med store variasjoner innbyrdes mht ferdigheter og motorikk.
Barn er i ulike utviklingsstadier - En lekeplass skal romme «alle»!
Situasjoner har ulike grader av risiko og tilsynet må tilpasses deretter.

Utfordringen ligger oftest i balansegangen mellom «learning by doing» = å tillate, samtidig som en ønsker å forhindre alvorlige – og ofte unødvendige ulykker som medfører varig skade, og i verste fall «dying while trying».

Vårt ansvar: «Å beskytte barnet mot helsemessig fare for skade som det selv ikke er i stand til å forutse når utstyr/elementer brukes slik det er tenkt anvendt, eller slik man med rimelighet kan forvente at det vil bli anvendt». Jfr. lekeplass-forskriften

Ofte kan man være uenige om hva/hvilke hendelser/forhold som utgjør risiko. I et institusjonelt miljø som en barnehage eller skole er, vil meninger om dette være mange. Pedagoger/personell, foreldre og ikke minst barna selv utgjør hovedgruppene, og det vil være mange forhold som det skal tas hensyn til. 
Ofte kan slike forhold være tema på foreldremøter/personalmøter: Hva kan vi tillate/ikke tillate?

Med kunnskap og erfaring kan vi tillate, være kreative, og samtidig ta gode beslutninger.

Ved å kartlegge tenkte mulige hendelser og forsøke å se dette opp mot realistisk sannsynlighet for at hendelsen kan skje, så vil kanskje det avgjørende være: Hvor alvorlig vil en mulig konsekvens være. Eller;  om erfart:  Hvor alvorlig ble konsekvensen ? Bør vi gjøre tiltak ?
Slike forhold er viktig å få avklart og synliggjort for at man ikke skal gå i fella ved å forby alle mulige «tenkte» situasjoner med potensiell fare i seg. I en slik prosess vil en samtidig få en trygghet og forståelse for at ikke alt er farlig.  Å tenke «worst case» bør funderes på realistiske og sannsynlige hendelser.

En enkel risikoanalyse kan bestå i å stille tre enkle spørsmål: Hva kan gå galt? Hva kan vi gjøre for å forhindre det? Hvordan kan vi redusere konsekvensene hvis det likevel skulle skje?

Hva slags risiko det er snakk om, vil variere fra virksomhet til virksomhet. For lekeplassen vil det gjelde alle typer lekeapparater og installasjoner som er plassert der for kollektiv eller individuell lek, samt andre forhold på lekeplassen/uteområdet som barn kan tenkes å inviteres til å leke med. Ulike lekekulturer kan komme og gå, barn er kreative!

Regelverket for lekeplasser er omfattende. Det stilles krav til internkontroll, og dette er et verktøy som virksomheter trenger i sin oppfølging av både lekeplassutstyr og lekeområdet i sin helhet. Jfr. Internkontrollforskriften og våre tjenester HER

Hvordan skape gode og kreative oppvekstsarenaer for barn som ivaretar et stort og godt spenn av fysiske utfordringer som stimulerer alle sanser og iboende evner i oss ?  UTEN at det skal gå på bekostning av varig skade og død?

Vår rolle og oppgave er å hjelpe virksomheter til å ivareta de lover og forskrifter som gjelder for lekeplassen/utstyret.  Dette søker vi å gjøre på en måte som IKKE skal ødelegge for barns oppvekstmuligheter.  Les mer om Vårt formål;  barn og natur; Gode råd fra Leon. 

Pedagogenes rolle og oppgave:  å bidra til å skape gode oppvekstsvilkår/aktiviteter som skal fremme barns læring og utvikling – hvor lekens betydning er svært sentral. 
Dette innebærer bl.a. at barns møte med ulike typer risiko er nødvendig og viktig for å utvikle kompetanse, våkne på iboende evner og særskilte egenskaper, våge å møte utfordringer og mestre egen grensesetting. Å oppleve mestring er viktige bestand-deler i det å bli trygge i seg selv. Gjennom disse møtene lærer barnet å kjenne seg selv.

Les også "Barn og Natur"

Et hoved-fokus på vårt kurs «Opplæring i Lekeplass-sikkerhet» retter søkelyset mot;

At lekeplasser og oppvekstmiljø skal gi OPPLEVELSER for alle sanser – bidra til å stimulere både sosiale, fysiske og mentale evner og egenskaper

• Stadig nye
• Sterke
• Vare og rare
• Morsomme
• Ubehaglige
•  Nifse
• Overraskende
• ”ukontrollerbare” ?
•  Våte, kalde og utmattende ? 

OG at det er Viktig å bidra til å beholde lekemiljøer for mestring og spenning.

”All læring som ikke går gjennom lek er forfeilet”   (Platon 427 – 347 f.kr)

«Risikofylt lek vil barn oppsøke, uansett hvor mye vi voksne prøver å unngå det….»  HER

"Friske barn vokser i trær" HER

Spørsmål om Klatretrær i barnehagen:  HER (FAQ)